Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en mental sykdom som kjennetegnes av avgrensede perioder med unormal oppstemthet (kjent som mani eller hypomani) eller depresjon. Derfor blir bipolar lidelse også omtalt som en stemningslidelse eller en humørlidelse.

Bipolar lidelse er veldig individuelt, og alle mennesker med diagnosen opplever symptomene sine forskjellig. Man kan ha hyppige sykdomsperioder, men ofte har man lange perioder uten plager. Hvor ofte og hvor intense sykdomsepisodene oppleves avhenger også av om personen er behandling eller ikke, og om behandlingen er tilpasset den enkelte.

Hos minst halvparten av personer med bipolare lidelser utløses første sykdomsepisode av en ytre belastende hendelse. De fleste får flere episoder i løpet av livet. Den gjennomsnittlige tiden fra første til andre episode er rundt 3–5 år. Senere kan tiden mellom episodene være kortere hvis tilstanden forblir ubehandlet.

Bipolare lidelser inndeles i type 1 og type 2. Ved bipolar type 1 har personen minst én gang i livet hatt en manisk episode, i tillegg til depresjon.

Ved bipolar lidelse type 1 opplever du perioder med episoder som kan være manisk, depressivt eller blandet episode (raskt skifte mellom mani og depresjon).

Bipolar lidelse type 1 er beskrevet allerede i oldtiden og forekommer hos ca. 1 % av befolkningen

Ved bipolar type 2 har pasienten depresjoner og hypomanier, men ingen maniske episoder. Det er ofte depresjonene som er den største belastningen ved type 2-lidelsen.

Bipolar lidelse type 2 forekommer hos ca. 2 % av befolkningen.

Bipolare lidelser er ikke den eneste stemningslidelsen. Det finnes noen uspesifiserte bipolare lidelser og andre stemningslidelser, slik som bipolar type 3 til 6, cyclotymi, dystymi og rapid cycling.

Mani og hypomani er blant de største kjennetegnene på bipolare lidelser.

Mani kan beskrives som en heving eller økning i stemningsleiet, til en sykelig grad. Altså, at man opplever et vedvarende løftet, ekspansivt eller irritabelt humør som er godt over det normale.

Symptomer kan inkludere et oppblåst selvbilde og at tankene flyr av sted, redusert behov for søvn, overdreven snakking, og en tendens til impulsiv og uvøren/dumdristig oppførsel. Man kan overvurdere seg selv og få storhetsforestillinger, og personen vil lett engasjere seg i aktiviteter som kan innebære høy risiko for senere ubehagelige konsekvenser.

Det er vanlig å oppleve svikt i vurderingsevnen og ukritisk atferd som personen selv ikke har forståelse for eller innsikt i. 

Mani er et karakteristisk trekk ved bipolar 1.

Mani begynner ofte med en behagelig følelse av økt energi, økt kreativitet og økt utadvendthet. Så går det over i eufori (ekstremt forhøyet stemningsleie), eller veldig irritabilitet. Personer i manisk fase kan mangle selvinnsikt, nekte for at noe er galt, og bli sint hvis noen rundt dem påpeker problemer. 

Mani kan forekomme som enkeltstående episoder ved andre sykdommer, bivirkninger av legemidler og påvirkning av rusmidler.

Hypomani er en lettere grad av oppstemthet som vanligvis ikke går utover daglige funksjoner eller arbeidsførhet. Hypo betyr under, så direkte oversatt blir det «undermani», en hypomani er mildere enn en mani.

Symptomene kan ligne på en mani, men er mindre alvorlige og skaper mindre problemer.

Ved en hypoman episode kan en person ha hevet stemningsleie, føle seg bedre fungerende enn vanlig og være mer produktiv. Disse episodene oppleves ofte som gode, og et ønske om hypomane episoder kan få personer med bipolar lidelse til å slutte med medisiner. Uansett kan hypomanien sjelden opprettholdes. Den kan etterfølges av en depresjon, og i noen tilfeller eskalere til en mani.

Felles ved bipolar type 1 og 2 er depresjonene. Ved en alvorlig depressiv episode vil du ha problemer med å fungere normalt på grunn av følelse av nedstemthet eller tristhet, eller følelse av manglende interesse/glede for ting som vanligvis interesserer. Man kan føle seg håpløs, og som at livet er meningsløst.

Det er vanlig å oppleve søvnvansker eller for mye søvn, nedsatt appetitt eller overspising, problemer med konsentrasjon eller problemer med å ta beslutninger, bevege seg langsommere enn vanlig, eller er urolig/opphisset slik at det er vanskelig å sitte stille, følelse av verdiløshet, skyld eller lav selvfølelse, tanker om selvmord eller død.

Det er ulike grader av depresjoner også, og alvorlige depresjoner kan omfatte hallusinasjoner eller vrangforestillinger.

En person som har en bipolar lidelse kan ha store svingninger i stemningsleiet, og tilstanden svinger mellom depresjon og passivitet til oppstemthet og en aktiv væremåte (mani eller hypomani). Graden av svingninger varierer fra person til person.

Svingninger som oppleves intense kan lede til problemer i dagliglivet, ødelagte personlige relasjoner og selvmordsforsøk. Den første maniske episoden, som er nødvendig for å stille diagnosen bipolar lidelse type 1, innledes ofte av en eller flere depressive episoder.

Å håndtere disse svingningene er noe mange synes er utfordrende. Likevel lever mange godt med bipolar lidelse, med rett behandling og egen innsats. Tidlig diagnostisering og riktig hjelp kan forebygge sykdomsepisoder og gi økt livskvalitet.

Psykose er en samlebetegnelse for psykiske symptomer eller fenomener som forvrenger virkelighetsoppfatningen. 

En bipolar psykose er den vanligste formen for psykose. Psykosen har en klar sammenheng med det depressive eller maniske stemningsleiet. Bipolar psykose rammer dobbelt så mange kvinner som menn.

Ved mani kan man ha psykotiske storhetsforestillinger, hallusinasjoner og ha alvorlig forvirret tilstand.

Ved depresjon kan det fremkomme hallusinasjoner og vrangforestillinger. Man kan høre indre stemmer som anklager en på en slik måte at de forsterker en ubegrunnet skyldfølelse.

Før psykosen inntrer har personen ofte hatt mer generelle og uspesifikke tegn på psykisk lidelse, som f.eks. søvnforstyrrelser, angst, depresjon og isolasjon. Man kan også oppleve andre former for psykose, som paranoid, akutt eller rusrelatert psykose.

Det kan ta lang tid fra en person utvikler en slik alvorlig «forvirringstilstand» for første gang, til de får behandling. Enkelte går flere år fra de første sykdomstegn viste seg til de fikk behandling i psykisk helsevesen.

Behandling kan hjelpe. Det er mulig å hindre, mildne eller forsinke utbruddet av en psykose dersom behandlingen starter på et tidligere tidspunkt i sykdomsutviklingen. Fremtidsutsiktene (prognosen) blir mye bedre når behandlingen settes inn tidlig. Selve behandlingen blir også som regel enklere og mer kortvarig. 

Årsakene til bipolare lidelser er sammensatt.

Arvelige faktorer kan spille en viktig rolle for utviklingen av bipolar lidelse. Nære slektninger (som søsken eller barn) til en person med bipolar lidelse har en risiko på mellom 5-15 % til å utvikle lidelsen selv. Dersom en enegget tvilling får diagnosen, er det opptil 70 % sannsynlig at den andre har eller vil få diagnosen.

Miljøet er også av betydning. Alvorlige livshendelser, stress og lite søvn kan være utløsende faktorer. En sykdomsepisode kan utløses av ytre stress, redusert søvn, dødsfall i familien, eller andre belastende livshendelser. Bruk av rusmidler kan utløse sykdommen hos personer som allerede er disponerte.

Mellom 1-2% av befolkningen får en diagnose knyttet til bipolare lidelser. Lidelsen kan debutere i barnealder, men det er typisk at man opplever første sykdomsepisode i tenårene og som ung voksen. Det kan også debutere i høyere alder.

Har man hatt én episode med mani/depresjon, er det 70% sannsynlig at det kommer en ny episode i løpet av de neste fem årene.

Vi har også en samleside over ulike tilbud og instanser du kan benytte deg av for hjelp eller støtte. Her finner du også ut hvilke rettigheter du har.

I akutte tilfeller, ikke nøl med å ringe til 113.

Legevakten har døgnåpen psykiatrisk hjelp ved tlf 116 117. Ring heller en gang for mye enn for lite.

Du kan ringe Bipolarlinjen hver mandag, onsdag og torsdag mellom kl. 18 og 20. Når du ringer 21 99 65 00 møter du en likeperson i den andre enden som forstår. Bipolarlinjen er en anonym støttetelefontjeneste som bemannes av frivillige som har lidelsen selv eller som er pårørende til noen med bipolar lidelse.

Se alle våre tilbud her. Vi arrangerer åpne treff for alle som er berørt av bipolare lidelser, holder mestringskurs og medikamentkurs, tilbyr skreddersydde én-til-én samtaler, og har webinarer og temakvelder.

Historiene i filmsnuttene er ekte og innsendt av våre medlemmer, for så å bli gjenfortalt av skuespillere.

Lurer du på om du eller noen du kjenner har bipolar lidelse? Vil du lære om diagnosen og hvordan mestre den? Eller kanskje lurer du på hvordan du kan være en støtte for en som har en bipolar lidelse? Se opptaket av webinaret: «Hva er bipolar lidelse?» som ble sendt direkte 24. mars 2021.

Visste du at bipolare lidelser har vært beskrevet helt fra Hippokrates tid, dvs 460 år f.Kr? Tilstander som vi i dag betegner som bipolar lidelse er beskrevet siden ”tidenes morgen”.