Bipolarforeningen mener

Bipolarforeningen Norge (BfN) er en frivillig medlemsorganisasjon av og for mennesker med bipolare lidelser og deres pårørende. Vi skal kjempe for mer åpenhet og mindre stigma rundt psykiske lidelser, spesielt bipolare lidelser. Bipolare lidelser finnes i hele samfunnet og opptrer individuelt fra person til person.

Denne plattformen er et rettledende dokument for de interessepolitiske saker BfN skal jobbe for. Sakene presenteres under kapitlene: 

Mange har god kunnskap om bipolare lidelser, men langt fra alle som burde hatt det, har nok. For eksempel: Psykose og mani kan utløses dersom fastleger eller annet helsepersonell mangler kunnskap om psykofarmaka, og feilbehandler brukeren. Eller en saksbehandler hos NAV kan feilaktig vurdere restarbeidsevne i en søknad om ufør. Manglende kunnskap om bipolare lidelser kan føre til at brukeren blir sykere, feilmedisinert og mestrer livet dårligere. 

Dette gjelder også brukerens egen kunnskap. Det trengs et kunnskapsløft hos tjenestene brukeren er i kontakt med. For å fjerne stigma i befolkningen og selvstigma må folk få mer kunnskap. Det å ha en bipolar lidelse er en ressurs, ikke bare en begrensning. 

Økt brukermedvirkning fører til økt kunnskap, både individuelt og i utformingen av tilbud og tjenester til mennesker med bipolare lidelser. Forskning peker på at brukermedvirkere og erfaringskonsulenter gir kunnskap som forsknings- og behandlingsmiljøene ikke har.

BfN vil at:

Du skal ikke måtte være frisk, for å være syk. Likevel er det flere som opplever nettopp det når de oppsøker psykisk helsehjelp. Mange som har bipolar lidelse forteller at de må kjempe for å få den hjelpen de har rett på. Er du i stand til det, risikerer du å bli møtt med å være for ressurssterk til å få behandling.

For mange er dyre private tilbud eneste mulighet for å få hjelp. Å få behandling skal ikke handle om den enkeltes økonomi. Vi skal ikke ha et helsevesen som avviser mennesker med bipolar lidelse. De med psykiske helseplager får ofte dårligere somatisk helsehjelp og har 15-20 års redusert levetid.

Det tar for lang tid for mennesker med bipolare lidelser å få helsehjelp. Tilbudet er mangelfullt og det er ikke bevilget nok midler. Mange opplever lange sykemeldingsperioder og feilbehandling før en henvisning til et overbelastet DPS når gjennom. Ventetid på behandling har blitt regelen snarere enn unntaket. Syke mennesker blir også avvist. I tillegg tar ikke dagens behandling nok hensyn til individuelle forskjeller og anbefalt behandling ved en bipolar lidelse. Når en ikke får riktig hjelp til riktig tid, skapes det flere svingdørspasienter.

Forekomsten av rusavhengighet blant mennesker med en bipolar lidelse er vist å være høyere enn ved andre psykiske lidelser. Rusavhengighet oppstår hos så mange som 60% av mennesker med en bipolar lidelse. Det er viktig at vi har nok behandlingsplasser og gode tilbud for de med samtidig ruslidelser og bipolar lidelse. 

 
BfN vil at:

Sykefravær på grunn av psykiske lidelser utgjør 1,8 millioner tapte dagsverk. Det tilsvarer 25% av sykefraværet i Norge. For hver ungdom som faller utenfor arbeidslivet, taper Norge 15 millioner kroner.

Arbeid er helsebringende for de fleste, og skaper mening, mestring og tilhørighet. De som er ekskludert fra arbeidslivet mister en sosial arena, mulighet for læring i arbeidslivet og lønnsinntekt. Dessverre er ikke alle som har bipolar lidelse i arbeid.

Tiden det tar å få riktig diagnose, kan være så lang at sykepenger og AAP-ordninger utløper. Ved lengre innleggelse på sykehus på grunn av psykisk sykdom, mister pasienten enkelte trygdeytelser. Dette blir en stor belastning for mennesker som allerede har problemer med å håndtere hverdagen.

Stigmatisering, diskriminering og manglende forståelse for bipolar lidelse, kan føre til utstøting fra arbeidslivet. Forskning viser at stigma i stor grad skyldes manglende kunnskap. Ingen skal møte kunnskapsløse holdninger som at psykiske lidelser er en snarvei til uføretrygd.

Flere med psykiske helseplager bør få arbeide. Det offentlige og NAV må gå foran for å implementere tiltak som aktivt støtter personer som søker eller er i arbeidslivet. Økt kunnskap om psykisk helse og tilrettelegging vil fremme bedre arbeidskapasitet og funksjonsevne for arbeidstakeren.

 
BfN vil at: 

Pårørende påtar seg 130 000 årsverk med ansvars- og omsorgsoppgaver. Dette er like mye som de ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene leverer. Uten pårørendes innsats ville helse- og omsorgssektoren ikke gått rundt.

Behandler ser kanskje brukeren én time i uken, de resterende 167 timene er det pårørende som følger opp. Deres nære forhold gir dem verdifull kunnskap om den enkeltes behov og ønsker. De pårørende er derfor en uvurderlig ressurs inn mot behandlingen. 

Brukere og pårørende rapporterer om for dårlig pårørendesamarbeid i behandlingen. Dette er i stor motsetning til helsepersonells opplevelse. Det viser til mangelfull forståelse av hva bruker og pårørende trenger av informasjon, inkludering og oppfølging i helse- og omsorgstjenestene. 

Mange pårørende prioriterer den syke over egen helse. Barn som pårørende har økt risiko for selv å utvikle psykiske helseutfordringer. Likevel rapporteres det mangelfull ivaretakelse og oppfølging av disse barna. Mangel på oppfølging av pårørende, voksne som barn, kan føre til at de også blir syke og trenger helsehjelp. 

Pårørende og bruker vil i de fleste tilfeller ha like interesser. Noen brukere ønsker imidlertid at pårørende ikke skal involveres og det skal respekteres. Reglene om pårørendes rettigheter skal ivareta hensynet både til brukeren og til pårørende.

BfN vil at:

I 2017 ble psykisk helsevernloven endret for å begrense bruk av tvang i psykiatrien. Likevel ser vi at antall tvangsinnleggelser økte med 16% fra 2018 til 2022. Implementeringen av endringene har ført til store forskjeller og en for streng lovanvendelse. Tvang skal bare brukes når frivillighet har vært forsøkt uten å føre frem. Mennesker med en bipolar lidelse kan oppleve alvorlig mani og psykose. Da trenger man helsehjelp. En kan være så syk at en motsetter seg nødvendig behandling. Da kan bruk av tvang være riktig.

Tvangsinnleggelse, skjerming, medisinering og beltebruk er eksempler på tvang. Tvang kan være uttrykk for at virksomme tiltak kom for sent inn og måten tvang gjennomføres på kan være krenkende. Vurdering om tvangsinnleggelse gjøres i dag ofte på legevakten og under tidspress. Den syke kan fremstå frisk i en kort periode og pårørende kan oppleve å ikke bli hørt.

BfN erkjenner dilemmaene ved bruk av tvang. Vi setter hensynet til den enkeltes autonomi og retten til selvbestemmelse først og vil alltid prioritere det fremfor tvang. Samtidig ser vi at det unntaksvis er behov for riktig bruk av tvang.

BfN vil at:

I Norge dør rundt 650 mennesker av selvmord hvert år. To av tre av disse er menn og selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant gutter og unge menn. Psykisk sykdom er den sterkeste risikofaktoren for selvmord. En person som dør i selvmord etterlater seg om lag 10 nære venner og familiemedlemmer. Antall selvmordsforsøk er usikkert, men 4-6000 personer kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten per år i forbindelse med selvmordsforsøk.

Personer som har vært innlagt etter selvmordsforsøk har en forhøyet risiko for nye forsøk. Dette gjelder særlig det første året og spesielt den første tiden etter utskrivelse. Personer med en bipolar lidelse har 20-30 ganger så stor risiko for selvmord som hos den generelle befolkningen. Mennesker med bipolar lidelse kan oppleve selvmordstanker og selvmordsforsøk eller ta sitt eget liv i både stabil -, hypoman/manisk- og særlig stor risiko i depressiv fase. Nær halvparten begår minst ett selvmordsforsøk og 5-8% av de med en bipolar lidelse mister livet sitt ved selvmord.

BfN har en viktig rolle i arbeidet for å avstigmatisere selvmord og selvmordstanker, og oppfordre til åpenhet og opplysning. Vi støtter nullvisjonen for selvmord, og jobber aktivt for dette. Det er en samfunnsoppgave å bekjempe selvmord og vi aksepterer ikke at tallene forblir like høye år etter år. Vi jobber for selvmordsforebygging med respekt for enkeltmenneskets autonomi og retten til å bestemme over eget liv.

BfN vil at: