– Bipolariteten har gitt meg mye, men jeg er så mye mer enn den!

Rita Jacqueline Van Ingelgem (57) er et arbeidsjern, full av energi og drivkraft. Hun blir ikke trodd når hun forteller at hun har en bipolar lidelse.
Foto: Natalie Olsen

Startet egne firmaer, gjennomført flere studier, hatt et stort omfang jobber, reist masse. To døtre. Utallige møter med mennesker. En kort beskrivelse av et rikt liv. 

Rita har blitt spurt av et forlag om å skrive bok om livet sitt. Det mange ikke vet er at hun har diagnosen bipolar lidelse. 

Rita er åpen med de rundt seg om at hun har en bipolar lidelse, men dette er første gang hun forteller historien sin offentlig.

Med å være med på Stiftelsen Dam-prosjektet “Min bipolare lidelse” håper hun å kunne bidra til at det å ha en bipolar lidelse normaliseres. Prosjektet er støttet gjennom Rådet for psykisk helse.

Er så mye mer enn diagnosen

Noe av det første Rita forteller, er at det er viktig for henne å skille bruken av hvordan man definerer diagnosen sin. Hun forteller at hun reagerer når andre sier at hun “er bipolar”.

– Jeg er jo ikke diagnosen min. Jeg er ikke bipolar, jeg er jo så mye mer enn diagnosen min, forteller Rita og legger trykk på ordet “er”. 

  • Jeg er ikke bipolar. Jeg er så mye mer enn diagnosen min.

    Rita Jacqueline Van Ingelgem

Hun påpeker at man sier ikke at man “er influensa” når man har influensa. Eller andre sykdommer, for øvrig.

– Hvorfor sier man da at man “er bipolar”? Vi har influensa, og vi har en bipolaritet, presiserer hun.

Brikkene falt på plass da hun fikk diagnosen

Rita fikk diagnosen bipolar lidelse for 20 år siden, men har opplevd depresjoner helt siden tenårene.

Samtidig forteller hun at hun alltid har vært euforisk, glad og energisk, noe som de rundt henne har opplevd som positivt. Hun klarer jo så mye. Svært mye, ifølge de rundt henne. 

– Jeg tror ikke jeg hadde klart å oppleve så mye og leve så mye som jeg har gjort, uten bipolariteten min, forteller hun.

Da hun fikk diagnosen var det mange brikker som falt på plass. Blant annet mener hun at det er der kreativiteten hennes kommer fra.

For henne er det ikke bare en negativ diagnose, men også noe som har gitt henne mye positivt.

Samtidig er det et bakteppe. 50 år med høyt tempo og flere krevende fysiske diagnoser og operasjoner, har gjort at kroppen til Rita sier ifra. Den tillater ikke at det samme tempoet opprettholdes, selv om det er det hun egentlig vil.

Startet Verdifestivalen

I dag jobber Rita både som prosjekteier- og leder for Verdifestivalen, som samtaleterapaut og som foredragsholder om kommunikasjon, samspill og relasjonskompetanse. Fremover vil hun også holde erfaringsforedrag.

Hun har selv startet Verdifestivalen, og alt arbeidet hun gjør for den og i forbindelse med den er frivillig. Festivalen er i Moss, og har mål om å sette fokus på likeverd, menneskeverd og relasjoner. Her jobber hun for å skape et varmere samfunn, bidra til inkludering og for å skape et fellesskap der folk føler de hører til. Festivalen startet i 2021 på Verdensdagen for psykisk helse.

Forebygging av depresjoner

På dager der Rita er nedstemt og kjenner at depresjonen kryper seg på, har hun noen mestringsstrategier som hjelper henne.

– Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg er verdifull og at jeg betyr noe, sier hun.

Men innimellom så er det ikke nok. De mørke tankene tar overhånd. Rita stopper opp og trekker pusten og forteller om selvmordstanker.

– Jeg har aldri ønsket å dø, jeg vil bare ikke alltid leve, enkelte dager, uker, er det er for emosjonelt og psykisk smertefullt, forteller hun sterkt og ærlig.

– Jeg har aldri ønsket å dø, jeg vil bare ikke alltid leve, enkelte dager, uker, er det er for emosjonelt og psykisk smertefullt, forteller hun sterkt og ærlig. 

Da har Rita en viktig strategi.

Da ringer jeg venninner. De tar telefonen og bekrefter at jeg er ok. At jeg er bra nok, og at jeg har verdi, sier hun.

Er ikke venninnene hennes tilgjengelige, så har hun en strategi til. Det er å jobbe. 

– Jobben gir meg en mestring og en bekreftelse som forteller at “dette klarer du”.

Aksept og forståelse

Rita har mange tanker rundt det å akseptere seg selv, og at man ikke nødvendigvis trenger bekreftelse fra alle.

–Jeg tror det er veldig viktig å anerkjenne seg selv, og tåle å stå i den man er. I stedet for å kjempe imot, må jeg ta vare på meg selv. 


Hun tror at hvis man anerkjenner seg selv og respekterer seg selv, bidrar til at andre mennesker også respekterer en. 

– Jeg er jo litt mye, og er egentlig veldig fornøyd med det, avslutter hun.