Forebyggingsplan og handlingsplan

En forebyggingsplan kan være et godt verktøy for å forebygge sykdomsepisoder ved bipolar lidelse. I denne videoen forteller psykologspesialist og leder for bipolar-teamet ved Nydalen DPS, Magnus Johan Engen, om hva en forebyggingsplan er og hvordan den kan brukes.

Forløpet og bildet kan være svært forskjellig fra person til person. Planen er altså skreddersydd til deg.

Når du har kartlagt dette, gjerne sammen med pårørende og helsepersonell  er det sentralt at du utarbeider en personlig forebyggingsplan og en handlingsplan.

Forebyggelseplanen sier noe om hva som er mest hensiktsmessig for deg å gjøre når varselssymptomene måtte komme.

Handlingsplanen sier noe om hvem som gjør hva og hvilken innsats som skal ytes fra helsevesenet For eksempel kan rask innsats i form av medikamentjustering og regulering av ditt aktivitetsnivå vise seg å være ytterst effektivt i å forhindre utviklingen av en sykdomsepisode.

Når du er i en stabil fase av din bipolare lidelse, kan du i samarbeid med din behandler og pårørende utarbeide din personlige erfaringsbaserte forebyggingsplan og handlingpslan. Her kan du laste ned en veiledning og skjemaer til utarbeidelse av en slik plan.

1)    De utløsende faktorer; dvs. biologiske, psykologiske eller sosiale faktorer som hos deg øker risikoen for at du blir syk igjen

2)    Dine tidlige varselstegn ved henholdsvis hypomani/mani, depresjon og blandingstilstand (tilstand hvor maniske og depressive symptomer ses samtidig)

3)    Din personlige handlingsplan; dvs. en skrevet plan for hva som skal gjøres hvis du utsettes for utløsende faktorer og/eller utvikler tidlige varselstegn

Tilbakefall kan også utløses av ting som skjer i livet ditt. Det er individuelt hva som kan utløse tilbakefall, derfor er det viktig at du finner ut av hva dine risikifaktorer kan være. Her er noen eksempler:

De første tegnene på tilbakefall kan variere fra person til person. Sammen med en terapeut og pårørende kan du kartlegge dine egne varseltegn. Et eksempel kan være at du trenger mindre søvn når du er på vei inn i en ny manisk episode. Kjenner du til varselsignalene, er det lettere å ta riktig grep for å unngå tilbakefallet.

Du og din terapeute kan jobbe sammen med å finne ut hva som er det riktig grepet for deg når du merker at et tilbakefall er på vei. Forskning viser at trening i å oppdage tegnene på tilbakefall, reduserer sannsynligheten for å få et fullt tilbakefall av mani. Dette ser dessverre ikke ut til å hjelpe for å unngå tilbakefall av depresjon. Derfor bør man alliere seg med pårørende slik at de kan hjelpe deg med å søke hjelp og ta grep tidlig i en depresjonsfase.

Å ha en støttende familie og venner kan hjelpe mye. Å ha omsorg for noen med bipolar lidelse er ikke lett. Episoder kan sette relasjoner under press. Det er vanskelig å oppleve at noen du bryr deg om er svært deprimert, eller maniske å se at de opptrer på en måte du vet de vil angre på senere.

Det kan være til hjelp for venner og familie å lære mer om bipolar lidelse. Mange med bipolar lidelse forteller at de har problemer med å forklare hvordan de føler seg, særlig når de er deprimerte. Det kan bidra til at de føler seg veldig ensomme. Pårørende føler seg ofte avvist, fordi det er så vanskelig å kommunisere.

Å lese om bipolar lidelse, dra på et mestringskurs eller ved å kontakte en selvhjelpsgruppe, kan hjelpe familien din til å forstå tilstanden din bedre. Spør din behandler om familieterapi, som er en form for samtalebehandling. Behandlingen er utviklet for å kunne hjelpe deg og familien din til å takle den bipolare lidelsen. Forskning viser at familieterapi kan hjelpe deg å unngå tilbakefall.

I familieterapi lærer du og familien din om bipolar lidelse og man ser på deres relasjoner. Dere vil få opplæring i å oppdage tidlige tegn til tilbakefall, og hva dere kan gjøre. I tillegg kan dere få hjelp til å bli flinkere til å kommunisere og til å løse problemer sammen.

Hvis symptomene har kommet tilbake, er du kanskje ikke i stand til å tenke klart rundt hva slags omsorg du trenger. Derfor er det viktig at du snakker med legen din når du er frisk, om hva du trenger ved et tilbakefall.

Det kan være:

Du kan også skrive ned hva du ønsker hjelp til, når du ikke er i stand til dette selv. Dette kan for eksempel være hjelp til å se etter barna, huset, eller kjæledyr, mens du syk. En slik plan kan kalles en handlingsplan. Du kan selv sette opp en slik plan, men det anbefales å gjøre det i samarbeid med pårørende og terapeuten din.

Planen kan arkiveres i pasientjournalen din. Det kan være lurt å ha en kopi selv, og en til pårørende. En slik plan gjør at du vet hva som skal skje hvis du blir syk. I tillegg kan det være beroligende for deg og familien din å vite hva du ønsker de skal gjøre. På den måten kan det i større grad sikres at du får den behandlingen og oppfølging som er best for deg.