Støtte for barn og unge: Når ting er vanskelige

Det er sannsynlig at barn og unge som debuterer tidlig med bipolar lidelse, ikke blir forstått riktig i norsk hjelpeapparat. Atferden kan bli tolket og feilbehandlet som ADHD, manglende styring og omsorg fra foreldre, eller reaksjoner på traumatisering, men bipolar lidelse bør heller ikke bli en ny bortforklaring av omsorgssvikt.

Hjelp når du eller en venn har det vanskelig

Som barn eller ungdom kan følelser og situasjoner noen ganger bli overveldende. Kanskje du bekymrer deg for noen i nærheten av deg, eller kanskje du selv går med på tunge tanker.

Det er viktig å huske:

Alle følelser er gyldige.
Ingen spørsmål er for små eller for «dumme».
Å snakke om det du synes er vanskelig på er et tegn på styrke, ikke svakhet.

Det finnes trygge steder hvor du kan få råd og støtte, helt anonymt om du ønsker det. Å be om hjelp når du trenger det er noe det modigste du kan gjøre. Hvis det er krise, ikke nøl med å ringe 113.

Ring legevakten på 116 117 for øyeblikkelig hjelp.

Bipolare lidelser hos barn

Oppfatningen av bipolare lidelser hos barn har endret seg mye blant forskere og klinikere de siste tjue årene. I Norge har interessen for bipolar lidelse hos barn vært nesten fraværende fram til omkring tusenårsskiftet.

Bipolar lidelse er en sjelden tilstand blant barn, og det finnes ikke undersøkelser på forekomst i Norge. I to norske studier fant man at blant pasientene med bipolar lidelse hadde i den ene studien 55% av pasientene, og i den andre 38% av pasientene fått de første sikre tegnene på sykdom i barneåra eller tenåra. Det mangler systematisk kartlegging, men inntrykket er en langsom og stille økning av at barn får en bipolar diagnose.

Hvordan få hjelp?

🫂 Hvis du er bekymret for en venn eller noen du kjenner:

Når du ser at noen har det vanskelig er det lett å føle seg maktesløs. Men din rolle er viktigere enn du tror! Her er noen konkrete ting du kan gjøre:

1. Å være der kan være uvurdelig

Snakk med den det gjelder: Du trenger ikke nevne bekymringene dine med én gang, men for mange kan det føles godt å bli sett og at den mentale smerten deres blir anerkjent. Spør hvordan det går (hvordan det egentlig går), og forsikre dem om at de kan snakke med deg om alt.
Inkluder dem i planene dine: Foreslå en gåtur, å spise sammen, dra på kino eller game – noe som føles lavterskel og trygt.
Møt dem der de er: Hvis de sier «jeg vil ikke snakke», respekter det. Du kan likevel legge til: «Det er greit. Jeg er her for deg uansett.»

2. Lytt på en måte som faktisk hjelper

Du trenger ikke løse problemene for dem: Du trenger ikke å ha alle svarene eller de beste rådene. Din oppgave er å lytte, ikke å fikse.
Unngå å bagatellisere: Ikke si «du blir bedre» eller «andre har det verre enn deg». Du kan for eksempel si noe sånt som: «Det høres fælt ut. Takk for at du fortalte meg det.»
Vær ærlig: Vis personen at du bryr deg om dem, enten ved å si det eller ved å gjøre noe fint for dem. Det kan føles sårbart å skulle fortelle noen at du bryr deg om dem og vil hjelpe dem, men ærlighet kan føles godt for dere begge. Det er en grunn til at du leser denne guiden, er det ikke?

3. Oppmuntre til profesjonell hjelp

Vit at du kanskje ikke kan hjelpe: Selv om det er viktig å ha folk rundt seg som støtter og prøver å forstå, er det ikke alltid nok. Iblant kan man trenge hjelp fra andre instanser. Snakk med helsesøster på skolen din, eller en lærer du stoler på.
Oppfordre personen til å søke hjelp: Hvis du fortsatt er bekymret, kan du støtte personen i å søke profesjonell hjelp. Du kan foreslå at de selv snakker med foreldrene sine eller helsesøster, eller fastlegen sin. Hvis de er redde for å gjøre det alene, kan du spørre om du skal bli med dem.

4. Ta vare på deg selv

Det kan være utrolig vanskelig å føle at man bærer på en annens tunge følelser helt alene. Du kan dele bekymringene dine med andre venner, eller en voksen du stoler på (forelder, lærer, helsesøster). Du trenger ikke fortelle navnet på den det gjelder.

💪 Hvis du selv har det vanskelig:

1. Søk støtte

Snakk med en person du stoler på: Tenk på en person du stoler på. Det trenger ikke være den du er nærmest til – det kan være en lærer, trener, onkel/tante, eller bestevenn.
Planlegg hva du vil si, eller skriv det som melding. For eksempel: «Det er noe jeg sliter med. Kan vi snakke?» eller «Jeg har det litt vanskelig nå. Har du tid?»
Ta kontakt med en støttetjeneste: Det er gratis, anonyme tjenester du kan ringe til eller chatte med. Her møter du en ekte person, som ofte har egenerfaring med det du selv sliter med. For eksempel chattene Si det med ord eller www.soschat.no, eller telefonen Bipolarlinjen.
Kontakt fastlege eller helsesøster: Her kan du få direkte hjelp eller støtte.

2. Vær sta! Stå opp for deg selv, selv om det er vanskelig

Hvis du ikke opplever å bli hørt første gangen: Prøv å snakk med en annen person (en annen lege, en annen kontaktlærer, en annen venn). Du fortjener å bli tatt på alvor.
For bipolar lidelse spesielt: spør etter en helhetlig vurdering. Du har rett på helsehjelp.

3. Pass på deg selv

Håndter stress: Identifiser det som trigger vanskelige følelser i deg, og lær deg å kjenne dine egne grenser. Ikke press deg selv for hardt. Husk at det er viktig å hvile.
Søk fellesskap: Det kan være utrolig tøft å føle seg ensom eller alene. Mennesker er tross alt sosiale dyr, og søker fellesskap og trygghet. Bli involvert i en hobby eller en sport der du kan møte likesinnede. Er du politisk interessert, kan å melde seg inn i et ungdomsparti kanskje være noe for deg. Sjekk om det er noen ungdomsklubber der du bor.

4. Andre faktorer å tenke på

Døgnrytme: Prøv å stå opp og legge deg omtrent til samme tid.
Bevegelse og dagslys: Det høres kanskje teit ut, men en kort gåtur i dagslys kan faktisk påvirke humøret.
Rutine: Strukturer hverdagen din. Søvn, mat, trening og balanse mellom skole og fritid (og kanskje jobb) er viktig.
Mestringsstrategier: Se alle mestringsstrategier vi anbefaler for bipolar lidelse her.

Støttetelefoner

Det finnes mange forskjellige hjelpetelefoner og støttechatter, og noen av dem er døgnåpne. Den viktigste oppgaven til disse tjenestene er å være tilgjengelig for deg som trenger en samtale.

På hjelpetelefonen kan du snakke om hva som helst, fordi den som svarer i den andre enden har fått veiledning og opplæring, og har ofte egen erfaring med at livet kan være vanskelig. Hjelpetelefonen kan også gi deg informasjon om hvor du kan henvende deg for å få hjelp med dine problemer. Du som innringer er anonym, og de som svarer har taushetsplikt.

Bipolarlinjen er et tilbud for deg som har bipolar lidelse, kjenner noen som har bipolar lidelse, eller lurer på om du kan ha bipolar lidelse selv.

Bipolar lidelse hos unge

For barn og ungdom som utvikler bipolar lidelse, kan veien til riktig hjelp være vanskelig. Symptomene kan være vanskelige å tolke, og lidelsen kan bli feildiagnostisert i helsevesenet.

Vanlige feiltolkninger inkluderer:

ADHD: På grunn av rastløshet og konsentrasjonsvansker.
Atferdsproblemer: Tolket som konsekvenser av manglende omsorg eller grensesetting hjemmefra.
Traumereaksjoner: Forvekslet med emosjonelle og fysiske konskvenser av tøffe opplevelser.

Slike misforståelser kan føre til at man ikke får riktig behandling. Samtidig er det veldig viktig at bipolar lidelse ikke blir en «bortforklaring» for reell omsorgssvikt, traumer eller komplekse familieproblemer. Psykiske plager som følge av å ha opplevd vanskelige ting må ikke forveksles med bipolare lidelser, selv om noen symptomer kan ligne hverandre. For å få riktig diagnose er det nødvendig at du får en grundig og helhetlig vurdering, sånn at det skilles mellom bipolar lidelse og ytre faktorer.