Thomas har bipolar lidelse: – Åpenhet er min styrke!

Thomas Kynnø er fra Lillehammer, pappa og glad i styrketrening. Tidligere i år fortalte han for første gang i lokalavisen om sin bipolare lidelse, og ikke minst om sine ressurser. Her løfter han fram åpenhet og respekt for god og riktig medisinsk behandling, som nøkler for et godt liv.

I Bipolarforeningen er Thomas frivillig som treffleder på Lillehammer, og han er utdannet likeperson og operatør i Bipolarlinjen.

Jeg heter Thomas Frode. Jeg er 36 år og bor i Lillehammer. Jeg er enslig og har en datter på 8 år som jeg har delt samvær med. Hverdagen kan bestå av trening, tilbringe tid med familie og venner, frivillig arbeid og andre interesser.

Jeg har blant annet jobbet 5 år i bofelleskap og 5 år i barnehage. Jeg har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider som jeg tok gjennom arbeidsplassen i voksen alder. 

Jeg har bipolar type 1, og jeg fikk diagnosen sent i 2019. Før jeg fikk diagnosen viste den seg mest i form av depresjoner av varierende grad og lengde. Nå viser den seg mest i form av perioder med oppstemthet, også i varierende grad og lengde.

En ting som jeg direkte eller indirekte kan knytte til bipolar lidelse, er opplevelsen av å være kreativ, og det å sette pris på kreativitet. Selv om jeg ikke alltid er så flink til å følge det opp, har jeg hatt mange opplevelser med å være kreativ f.eks musikalsk eller skriftlig. Jeg kan også oppleve f.eks musikk, kunst og annen form for kreativitet på en veldig «dyp» og intens måte.

Det kan være forskjellige ting i forskjellige perioder. Jeg hadde f.eks mange depresjoner i ungdommen, men det er ikke noe som har vært en stor utfordring i mer voksen alder. I de siste årene har det vært hypomani og oppstemthet som har vært den største utfordringen. Det kan være veldig slitsomt til tider.

Jeg tror mange har veldig forskjellig oppfatning av hva bipolar lidelse faktisk innebærer. Jeg har en veldig tilgivende holdning til det, jeg tror det er naturlig at det er svært vanskelig å sette seg inn i hva psykisk lidelse faktisk innebærer ved mindre man har opplevd det enten selv eller i egen hverdag på noe slags vis.

Jeg visste ingen verdens ting om hva bipolar lidelse var da jeg fikk diagnosen. Jeg tror ikke det er noe jeg egentlig kunne ha visst i forkant som kunne ha forberedt meg på hvordan det oppleves å leve med bipolar lidelse.

Det jeg vet nå er at jo mer jeg vet om bipolar lidelse generelt, og jo mer jeg vet om hvordan jeg selv opplever det, jo nyttigere kunnskap får jeg. Den kan jeg bruke til å få en bedre tilværelse.

Det kan være små ting og store ting. Jeg husker da jeg jobbet en 90% stilling på dagtid mens jeg tok opp 3 fag på kveldstid, pluss å være aktiv i fagforbundet og ha andre meningsfulle aktiviteter på en gang. Det er alltid en god følelse når man kjenner at man får brukt alt man har av kapasitet på en meningsfull måte, uten at det blir for mye. For tiden er det å kunne bidra som frivillig inn i bipolarforeningen noe jeg opplever som veldig meningsfullt.

De tingene som «funker for alle», funker veldig godt for meg også. Men jeg opplever også at diagnosen gjør at jeg er enda mer sensitiv på det i begge retninger. Når jeg får kvalitets-søvn, spiser sånn noenlunde sunt og holder meg fysisk aktiv, har jeg en betydelig mer forutsigbar og stabil psykisk helse. Jeg har ingen forventning om å få til alt, men forskjellen oppleves som veldig stor når disse tingene «sitter» og ikke.

Ta det på alvor, men vær optimistisk. Det er viktig å lytte til fastlegen din og andre behandlere, samtidig vit at du har en reell påvirkningskraft på din egen tilværelse. Les deg opp på forskning og faglitteratur, men bland det opp mot egne opplevelser så du får et litt mer helhetlig bilde av hva som faktisk er relevant for deg og ikke.

Jeg bruker ikke mye tid og krefter på noe som andre personer kan ha det vanskelig med som ikke er relevant for meg. Jeg vil også anbefale at man gjør dette i «gode perioder», og ikke har som hovedmål å opparbeide kunnskap i en «sykdomsperiode».

Til leger og annet helsepersonell kan jeg si at hvis opplevelsen er at du ikke er komfortabel med eget nivå av kompetanse, kan du henvise til der hvor kompetansen faktisk ligger. Hvis du mener at pasienten ikke er på rett plass eller får riktig type behandling, push på så hardt du kan for at pasienten faktisk «når frem» til det du mener er det beste alternativet, selv om det ikke alltid er i din makt hva utfallet blir. 

Til lærere og ledere vil jeg si at ikke under noen omstendighet tro at du er en fagperson. Lytt til fastleger og helsepersonell og hør på hva de sier, selv om du ikke er enig. Hvis du skal oppsøke kunnskap sørg for at du får kunnskapen gjennom de passende kanalene, og fra de med den rette kompetansen av så høy kvalitet som mulig.

Det er mye man kan gjøre, og prøv å finn ut hva som funker best for deg. For min del er det styrketrening. Det er en av de tingene som min psykiske helse får aller best utbytte av. For andre kan det være helt andre ting som f.eks synge i kor, stelle med blomster og dyrke grønnsaker, meditasjon og lignende. Prøv deg litt frem og se hva som funker best for deg.

Jeg har noen personer jeg omgås som har god innflytelse på meg. Vi har de samme verdiene og vil de samme tingene her i livet, og det er spesielt én veldig kunnskapsrik person som har lært meg mye.

Det å ha en bipolar lidelse, enten den er diagnostisert eller ikke, kan være veldig krevende. Men hadde det ikke vært for at jeg fikk diagnosen så hadde jeg ikke kommet i kontakt med alle de flotte menneskene jeg kjenner i dag. Jeg hadde heller ikke hatt den informasjonen og de verktøyene jeg har nå for å kunne bygge opp det livet og den hverdagen jeg ønsker meg. Uansett hvor krevende ting er så finner jeg alltid noe positivt å fokusere på. Det er ingen kur, men det kommer seg, alltid.

Det siste spørsmålet kunne f.eks ha vært «hva har bipolarforeningen betydd for deg»? Jeg glemmer aldri det første åpne treffet jeg dro på, og hvordan det i stor grad forandret livet mitt for det bedre. Jeg vil oppfordre alle som leser dette til å vurdere å dra på treff og/eller benytte seg av bipolarlinjen. Der kan man møte en forståelse og medmenneskelighet som er helt unik. 

Dette med å være bevisst på tilegne seg kunnskap og lese mest i de GODE periodene, er definitivt et tips jeg skal ta med meg videre.