Alkohol, rus og bipolare lidelser

Teksten er sammenfattet av Ann Kristin, frivillig skribent i Bipolarforeningen

Hvorfor øker bipolar lidelse risikoen for avhengighet av alkohol og rusmidler? Blir en bipolar lidelse verre av rus? Hva mener de som har diagnosen selv om dette? Den 10. oktober 2022 markerte vi Verdensdagen for psykisk helse med å #løfteblikket om temaet rusmidler og bipolare lidelser. Se opptak av webinaret gratis her.

Alkohol påvirker blant annet sentralnervesystem, hormonbalanse og blodsukker. Nordmenn flest har en tradisjon for å drikke alkohol, særlig i helger og høytider. Drikkekulturen bærer preg av at vi ikke nødvendigvis drikker så ofte, men til gjengjeld mer når vi først drikker. Eget alkoholforbruk er dessverre for mange et følsomt tema å svare på, og det er sannsynligvis stor underrapportering i statistikkene.  

Om man ofte drikker seks eller flere alkoholenheter på en og samme kveld ansees det som et risikofylt drikkemønster. I 2020 rapporterte så mange som én av åtte om et drikkemønster som tilsier at de burde få rådgivning og/eller oppfølging knyttet til eget alkoholbruk.

Det kan høres brutalt ut, men bipolar lidelse øker faktisk risikoen for alkohol- og rusmiddelavhengighet betydelig. Alkoholavhengighet er det vanligste. Grensegangen mellom rus og avhengighet kan være utydelig. Selv-medisinering og ønske om demping av symptomer eller medikamentelle bivirkninger er ofte en del av forklaringen. 

Rusepisoder kan være en medvirkende årsak til at en bipolar lidelse utløses i utgangspunktet. Forekomsten av rusavhengighet har også vist å være høyere blant de med bipolare lidelser enn andre psykiatriske lidelser. Dette fører med seg en rekke risikofaktorer og konsekvenser. For eksempel er hyppigere tilbakefall og forverrede sykdomsepisoder vanlig. Bruken av rusmidler kan forverre og komplisere det bipolare sykdomsforløpet.

En artikkel om bipolare pasienter og alkoholbruk fra 2011 viste at flest holder seg unna alkohol i stabile faser, mens flere drikker under sykdomsepisoder. Da særlig under (hypo)manier, som øker tendensen til alkoholinntak betydelig. Selv om artikkelen er noen år gammel og studien er fra andre land, så sier den likevel noe viktig om tendensen. Tendensen er at man trekkes mer mot alkohol og beruselse i aktive sykdomsfaser.  Det er noe fascinerende med det, at vi i aktive sykdomsepisoder instinktivt kan trekkes imot det vi ikke har godt av.

Det er forsket på årsaksmekanismene bak drikking hos mennesker med bipolare lidelser. Her fremkom det at motivasjonen for drikking i depressive episoder gjerne er å dempe og bedøve eller øke egen evne til å være sosial, mens det under (hypo)manier gjerne er positiv selvbekreftelse, dyrking av sosialt liv, selvtillit, eufori og “buzz”. Noe av det første man vil kunne kjenne etter en øl eller et glass vin er økt stemningsleie.  

Pasienter med aktiv rusproblematikk vil i mindre grad klare å følge opp viktig behandling. Man risikerer å, bevisst eller ubevisst, utebli fra viktige legeavtaler og samtalebehandling. Vær ærlig med din behandler, for å unngå at dette skjer. 

Rusmiddelbruk og alkohol har også en påviselig risiko for å glemme å ta medisiner eller ta for mye/lite. Enkelte medikamenter interagerer også negativt med alkohol. Dvs at medikamentet gir forsterket rus og/eller at alkoholen reduserer ønsket, medisinsk effekt. Les pakningsvedlegg og sjekk med behandleren din om dette er tilfelle for dine medisiner.

Rus kan gi en forhøyet risiko for selvmordshandlinger og selvmord. Mennesker med bipolare lidelser har i seg selv en forhøyet risiko for selvmordsforsøk eller å dø av selvmord, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Om man da kombinerer rus med bipolar lidelse sier det seg selv at risikoen øker ytterligere. Dette henger sammen med at depressive tanker og opplevd håpløshet i kombinasjon med økt impulsivitet og svekket dømmekraft potensielt blir en livsfarlig kombinasjon. Den kan ramme både de som drikker lite og mye, siden vi reagerer individuelt på både alkoholinntak og bipolare episoder.

Potensielt kan det være veldig farlig, med andre ord, og vel verdt å være bevisst på både egne og andres vegne. Om du opplever selvmordstanker eller tanker om å skade deg selv ber vi deg kontakte behandler umiddelbart. Er det akutt, ikke nøl med å ringe 113, eller oppsøk annen hjelp.

Avhengighet av rusmidler oppstår hos så mange som 60% av personer med bipolar lidelse, en gang i løpet av livet. Derfor kan det være ekstra lurt å være bevisst eget forhold til både alkohol og rusmidler. Skadelig bruk av rusmidler er dessverre vanlig blant mennesker med bipolar lidelse. 

Det kan iblant være vanskelig å skille en rusavhengighets-lidelse fra bipolar lidelse, da symptomene kan overlappe. Når man avdekker at en pasient har begge deler, kalles det ROP-lidelse (Rus-og psykisk lidelse). Man kan da ha behov for tverrfaglig behandling, og kanskje to behandlinger parallelt. 

Om du merker at inntaket ditt begynner å bli problematisk for deg selv eller de rundt: Be om hjelp! Den finnes. Fastlegen er en god start, eventuelt benytt nettressurser. De er også åpne for pårørende.

Helsedirektoratet (som er vår øverste helsemyndighet) har ikke skrevet noe sted at det skal være krav om rusfrihet før en utredning av samtidig rusmiddelproblem og psykiske problemer. Det står ingen steder at retten til utredning eller behandling bortfaller fordi du har et pågående rusmiddelproblem.

Deres anbefalinger er det motsatte: Gjør det beste ut av situasjonen og integrer behandlingen, altså behandle heller rusmiddelproblemer og psykiske problemer samtidig. I rådene spesifiseres det at hvis pasienten ikke kan være rusfri under utredning og behandling så bør resultatene sees i lys av dette. 

I de nasjonale retningslinjene for behandling av bipolare lidelser, står det (s. 54): «Rusmiddelproblemet og den bipolare lidinga bør behandlast på same tid og av same innstans. Integrert behandling kan sjå ut til å gi betre effekt enn parallelle eller sekvensielle behandlingsforløp”. 

Dersom man likevel skulle bli avvist og grunnlaget er et rusmiddelproblem, må det isåfall i det enkelte tilfellet være på et godt grunnlag der de besitter så mye informasjon at vedkommende åpenbart ikke vil ha nytte av en utredning/behandling. Et generelt grunnlag er altså ikke lov.

Dersom man likevel skulle bli avvist, og grunnlaget for avvisning er knyttet til rusmiddelproblem/bruk, må i så fall de som vurderer henvisninger, i det enkelte tilfelle ha tilstrekkelig informasjon. Det tilsier at vedkommende åpenbart ikke vil ha nytte av- eller at det ikke er gjennomførbart med utredning og/eller behandling, i noen steder i spesialisthelsetjenesten (oppsøkende, poliklinisk eller døgnenhet), eller at de mener videre oppfølging kun bør være på kommunalt nivå. 

Det å avvise henvisninger om utredning eller behandling på et generelt grunnlag er altså ikke lov, og bør klages på i tilfeller der det skjer.

Bipolarforeningen har fått høre om flere avvisninger på et generelt grunnlag. Disse kan klages på. Vi anbefaler å klage til statsforvalteren, dersom du har blitt avvist til utredning eller behandling og du mistenker at det er gjort på et urimelig eller feil grunnlag.

Er du usikker, kan du rådføre deg med FFOs rettighetssenter. De driver en telefontjeneste som kan gi deg juridisk bistand. Tjenesten er gratis for alle som har en bipolar lidelse. Rettighetssenteret når du på tlf. 23 90 51 55, man. – tors. kl. 10-14.

«Dersom diagnostisk utredning er gjort under ruspåvirkning eller abstinensreaksjoner eller kort tid etter, bør eventuell psykiatrisk diagnose revurderes etter 1­-6 måneders rusfrihet. Selv om det ikke er mulig å oppnå rusfrihet, bør kartlegging gjennomføres, men resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkningen.» (s. 80)

«Psykisk helsevern skal kunne gi tilbud om behandling av pasienter med kombinasjonen alvorlig psykisk lidelse og alle typer ruslidelser.» (s. 89)

«Når det er mistanke om at en person har en ROP-­lidelse, må det foretas en diagnostisk utredning av både ruslidelse og psykisk lidelse og sammenhengen mellom dem.» (s. 57)

Hentet fra Retningslinjer for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

«Hvis det ikke er mulig for pasienten å være avholdende fra rusmidler i utredningsfasen, bør kartlegging likevel gjennomføres. Resultatet må da tolkes i lys av rusmiddelpåvirkning. I tilfeller der utredning er foretatt under påvirkning av rusmidler, abstinensreaksjoner eller kort tid etter, bør eventuell diagnostisering revurderes etter 1-6 måneders rusfrihet».

Hentet fra Nasjonalt forløp for Rusbehandling (TSB) 

Når Helsedirektoratet skriver «skal», betyr det at anbefalingen er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. Når det står «bør» (slik det gjør her) eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste. Det må altså her være mer enn en generell grunn, for å kunne avvise. Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig for ulike pasienter. 

Det står beskrevet på deres egne nettsider her.

På generelt grunnlag anbefaler ekspertene at bipolare pasienter er avholds fra alkohol og rus. Dette for å forebygge episoder, og for å unngå forverring av pågående episoder, og sikre en best mulig prognose for sykdomsforløpet. Det skilles imidlertid ikke på komorbiditet, bipolar type 1 eller type 2, rapid cycling eller på alder, livssituasjon, modenhet etc. Og det synes klart at noen er mer sårbare enn andre. Har du møtt en person med bipolar lidelse har du møtt én. Og det er ikke alt som passer for alle. 

Om akkurat du ønsker å holde deg unna alkohol eller rus, er naturligvis opp til deg. Vi anbefaler at du tenker gjennom det, og eventuelt tar opp temaet med din behandlende psykiater/lege. Da kan du lage en strategi for å begrense og sikre, kartlegge eventuell risiko-adferd, overforbruk eller andre negative konsekvenser av inntaket ditt, og generelt hjelpe deg med å beholde/ta kontrollen over drikkingen eller rusbruket. Om du har en bipolar lidelse og vurderer å bli avholds, kan du også lese mer om det på edru.no.

Vi anbefaler ellers å undersøke hvilken mestringsstrategier som kan funke for deg. Se oversikt over de vi anbefaler på knappen under.