Veien tilbake til jobb etter 2 år som sykemeldt
Michel fikk diagnosen bipolar lidelse type 1 som 36-åring. I to år var han sykemeldt, og usikker på om han ville klare å komme tilbake til jobben.
Takket være terapi, riktig medisinering, stå-på-vilje og en fleksibel arbeidsgiver, har han klart det.
I dag er Michel tilbake i jobb, og jobber fulltid med IT-support i et firma i Stavanger. I tillegg er han frivillig i Bipolarforeningen, som likeperson og treffleder i Stavanger. Se våre 4 råd til hvordan du kan gå frem ovenfor arbeidsgiver dersom du vurderer å fortelle om psykisk sykdom, nederst i saken.
Dette er Michels historie. Fortalt i Aftenposten 21.12.21.
Opp- og nedturer
Det å ha en bipolar lidelse betyr at man kan ha maniske eller hypomane episoder, samt depresjoner.
– Før jeg ble medisinert, kunne det være både opp- og nedturer, forteller Michel.
– Det var perioder der jeg var vekke fra jobb og lå under dyna og tenkte at nå vil jeg ikke mer. På det verste kunne jeg tenke at jeg ikke ville leve.
Michel påpeker at det også kunne gå helt den andre veien.
– Jeg fikk manier og begynte og kjøpe ting, det begynte å gå fortere på jobb, jeg tok på meg flere oppgaver enn jeg egentlig burde ha og var generelt mer aktiv.
Under oppturene kunne Michel oppleve at verden gikk for tregt. Han undret seg over hvorfor de rundt han ikke jobbet raskere, og han kunne kjefte på dem uten grunn.
Frykt for å miste jobben
Da Michel ble langtidssykemeldt, kjente han på en stor frykt for å miste jobben. Da var det en lettelse å vite at arbeidsgiver var villig til å ha et møte med han på sykehuset, sammen med legen hans og en sosionom.
– Å ha noen som støttet meg var fantastisk! De kunne svare på alle spørsmål som arbeidsgiver hadde, sier Michel om møtet.
Ærlighet og dialog rundt sykdommen var helt grunnleggende for at Michel fikk mulighet til å komme seg tilbake.
Han hadde mange runder med seg selv før han valgte å være åpen, med tanker som: «Hva om de på jobben mister respekten for meg?» «Hvordan vil alle på kontoret reagere hvis de får høre at jeg er bipolar?» «Kanskje jeg da vil få det enda tøffere?».
– Det viste seg at det gikk bra, det var fint å fortelle det til både HR og de nærmeste kollegaene mine, forteller han lettet.
-
Det finnes hjelp og det finnes håp. Ikke gi opp
– De ga uttrykk for at jeg var modig, og at det var fint at jeg var ærlig.
Startet i 20 prosent
Et par måneder etter at Michel ble utskrevet fra sykehuset, begynte han tilbake i 20 prosent jobb.
– Jeg tok det veldig rolig i starten, hadde avtale med arbeidsgiver, det var viktig å ikke rushe det, eller skape mer fravær. Jeg kunne komme innom jobben og ta en kaffe og snakke litt med kollegaer, og etter hvert var jeg på jobb lenger og lenger, forteller han.
Det å gå på jobb ble en regelmessig vane for han. En god rutine. Over en seks måneders periode økte Michel arbeidsmengden fra 20 til 100 prosent.
– Det høres kanskje ut som en solskinnshistorie dette her. Det er det kanskje og, men jeg vil presisere at det krevde en enorm innsats og stå på-vilje, sier han betenkningsfullt.
– Det trengs mot for å møte arbeidsgiver i en så sårbar situasjon.
Har lært av Michel
Heidi Middleton er HR-konsultent på Michels arbeidsplass Havfram.
Michel valgte å fortelle jobben åpent og ærlig om diagnosen og hva den innebærer.
– Vi så at det kostet mye for han å fortelle, og vi ble veldig imponert over motet hans, forteller Heidi.
Hun utdyper at ærligheten hans gjorde det enklere for dem å stake ut en kurs der vi hadde fokus på de rette tingene.
– Vi lærte utrolig mye underveis av Michel, men også av behandlerne som han hadde med seg, sier hun.
Arbeidsoppgavene ble tilrettelagt, og gradvis gikk Michel tilbake i jobb.
Se Michel og Heidi fortelle om det å komme tilbake i jobb, i dette opptaket av BipolarWebinaret «Arbeid og bipolar lidelse».
Befriende å få diagnosen
For Michel var det å få diagnosen bipolar lidelse befriende. Da visste han at han ikke var alene, og han fikk endelig en forklaring på mye. Når han først fikk riktig behandling, ble hverdagen forandret.
– Jeg kunne fungere på et normalt nivå igjen. Samtidig vet jeg at det også i fremtiden er viktig at jeg er oppmerksom på sykdommen, sier han.
Rutiner i hverdagen har blitt viktig for Michel. Han forteller at han må legge seg tidlig og stå opp til samme tid hver dag.
– Hvis det blir sene kvelder kommer jeg ut av rytmen, og den forandringen kan gjøre at jeg lettere får en sykdomsepisode, forklarer han.
Michel har også en plan for hva han skal gjøre dersom han nærmer seg en episode av mani eller depresjon nå. For eksempel kan planen inneholde å snakke med de rundt seg, ringe behandler eller justere medisin i samråd med lege.
Det finnes hjelp og fellesskap
Michel er i dag frivillig i Bipolarforeningen, noe han sier at har vært svært positivt for han.
– I Bipolarforeningen blir man en del av et fellesskap som er viktig for deg selv og for andre. Du har noen å støtte deg på, sier han.
– Du opplever at du ikke er alene lenger og du har noen å støtte deg på og du har et samhold med andre i samme situasjon, utdyper Michel.
Michel har til slutt et viktig budskap å komme med til de som har det vanskelig.
Fire råd til deg som vil fortelle arbeidsgiver om psykisk sykdom:
1. Be om et møte med nærmeste leder eller HR. Det er lurt å tenke godt gjennom på forhånd hva du er komfortabel med å dele og ikke. Hvis du er forberedt på hvor grensene dine går, er det lettere å forholde seg til disse.
2. Ta med noen du er trygg på. For eksempel kan en god behandler eller en kollega være en god støtte i møtet.
3. Bruk notater. Skriv ned på forhånd det du vil si i møtet, så er du trygg på at du får med alt.
4. God kommunikasjon og ivaretakelse. De fleste arbeidstakere, uavhengig av en bipolar lidelse eller ikke, fungerer best i en arbeidssituasjon der de føler trygghet til sin arbeidsgiver. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har et ansvar her.
—
Michel er 1 av 5 personer som i prosjektet «Min bipolare lidelse – Det jeg skulle ønske de visste» skal fortelle sin historie. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.