Egils kone har bipolar lidelse: – Jeg er livredd for selvmord
Tonje har en bipolar lidelse type 2, og sliter tidvis med selvmordstanker.
– Når jeg blir syk og har en dårlig periode, og spesielt i nedeperiodene, så er selvmordstankene en naturlig del av min hverdag, forteller hun brutalt ærlig.
Hun har lært seg å ikke bli redd for selve tankene, for de vet hun at kommer. Så lenge de er tanker, og ikke går over til planer, så er de håndterbare.
– Men så har vi det punktet der jeg blir så dårlig at tankene går over til planer. Da har vi en avtale hjemme om at da blir det innleggelse, utdyper Tonje.
Må kunne snakke sammen
For dem handler det om kommunikasjon. Det å kunne snakke sammen, og være åpen om det når det skjer. Det betyr mye for Tonje at hun kan si ifra til Egil når hun trenger en innleggelse.
– Jeg er egentlig for dumt å være redd for noe, men det er én ting jeg er redd for. Jeg er livredd for selvmord, kommer det fra Egil.
For selvmordsplaner er ikke noe å tulle med. Det tar de begge på høyeste alvor. Samtidig klarer de å ha galgenhumor når de snakker med Bipolarforeningen om det.
– Jeg hadde ikke giddet å være sammen med en som ikke var gal, jeg. Det hadde jo vært fryktelig kjedelig, bryter Egil spøkefullt ut.
Et parforhold der den ene har en bipolar lidelse kan naturligvis gå opp og ned. Da er det viktig å vite at man er glad i hverandre og bryr seg om hverandre, sier de.
– Det at Egil viser interesse for min diagnose og hvordan jeg har det, har gjort at vi har kunnet leve sammen. Det har gjort at jeg har klart å leve med denne lidelsen på en helt annen måte, sier Tonje.
Ærlighet med barna
Sammen har Tonje og Egil tre barn. Tonje forteller at det å være mor når man har en bipolar lidelse, er ikke “bare bare”.
– Samtidig har det gitt meg noen verktøy som har gjort meg til den jeg er, og kanskje til og med til den moren jeg er, sier hun.
For dem har det aldri vært snakk om å tie om sykdommen til barna. Det skulle bare mangle, mener de.
– Det å være ærlig med ungene, har vært vår vei hele veien, sier Tonje.
– Der har man det med kommunikasjon igjen. Det er så viktig. Klarer man ikke å prate om ting så går det ikke, sier Egil.
Skal ikke kjenne på skam
Tonje og Egil ønsker at barna og andre skal vite at det ikke skal være en skam å ha en psykiatrisk diagnose.
– Vi har prøvd å fortelle barna at det er ikke en skam å søke hjelp, sier Tonje.
De er begge enige om at skam er en unødvendig følelse.
– Samtidig er det viktig å adressere den, for den er der. Vi må snakke om skam, sier hun.
Historien til Tonje og Egil er en del av prosjektet «Min bipolare lidelse – Det vi skulle ønske de visste«. Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse.