Spennende funn: Forskning på bipolare lidelser

Bipolare lidelser har en del felles kjennetegn og symptomer, men kommer i mange varianter. Mens maniene og hypomaniene på sin side bærer med seg et fargespekter som ikke er alle forunt å oppleve, gir depresjonene gjerne innblikk i noe mørkere,  energitap og tungsinn.

Selv om deler av det å ha en bipolar lidelse kan oppleves som en gave eller kanskje ekstra dimensjon (Ref. blant annet Steven Fry sine dokumentarer,  hvor de han intervjuer svarer at de ikke ville vært diagnosen foruten om de fikk valget), er det like fullt ansett som en alvorlig, psykiatrisk sykdom. En lidelse som tar liv, setter folk ut av arbeidslivet og potensielt ødelegger familier og relasjoner. Store kostnader på både mikro og makronivå m.a.o. 

Biologi og kjemi er viktige fag for å forstå lidelsen bedre. For det er nemlig ikke sånn at en bipolar lidelse “bare er normale humørsvingninger,” at det “bare er å ta seg sammen,” eller at “alt sitter i hodet”. Eller, mye sitter i hodet forsåvidt. Men symptomene og episodene bipolare pasienter opplever er i liten grad viljestyrte. Her spiller både biologi og kjemi inn. Og selv om vi vet en del om at psykososiale faktorer som traumer, stress og rus kan utløse  episoder og forklare deler av sykdommen, er det likevel fortsatt mye ukjent terreng, i hvordan vi forstår både årsaker, sykdomsforløp og behandling.

Forskningen på bipolar lidelse gir ny og viktig kunnskap om både gener, hjernen, immunsystem og miljøfaktorer. Det er et stort antall både nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer der ute, og smått umulig å henge med på alt.

Ann Kristin som er frivillig i Bipolarforeningen har forsøkt å samle noen av de spennende funnene på forskningsfeltet, per i dag.

Ja, det er faktisk sånn at flere av de identifiserte genene ved bipolar lidelse henger sammen med høy intelligens.  Dette kan potensielt forklare deler av årsaken til at mange klarer seg godt gjennom både jobb, skole- og utdanningsløp til tross for lidelsen.

Mange med bipolar lidelse er også svært kreative og nytenkende. Og man kan jo filosofere litt over om fallhøyden hypotetisk sett kan bli tilsvarende tøff, siden depressive faser gjerne er knyttet til redusert hukommelse og nedsatt kognisjon. Men: Vi tar med oss det positive her, og er stolte over at mange av oss innehar gode, intellektuelle evner.

Det kommer uansett godt med.

At flere av de psykiatriske diagnosene kan gi betydelige, kognitive utfordringer er kjent. Kognisjoner er våre tanker og forståelse av verden, og trøbbel med dette kan gi seg utslag i f.eks dårlig hukommelse, sviktende evne til  å ta beslutninger, redusert arbeidsminne og kapasitet, nedsatt konsentrasjon og utfordring med problemløsning. Jo alvorligere sykdomsforløp jo større kognitiv svikt kan man oppleve.

Selv om mange med alvorlig psykiske lidelser har kognitive vansker, er det likevel stor variasjon i graden. Noen klarer seg tilsynelatende godt hva kognitive evner angår, til tross for alvorlige sykdomsforløp. Målet med forskningen på kognisjon er hovedsaklig å etablere flere behandlingsformer og råd, for å styrke kognisjon, både forebyggende og ved bipolare sykdsomsepisoder. Faktorer som effekt av kognitiv trening og identifisering av egenskaper og kjennetegn hos de som fungerer best, både sosialt og i arbeid, er gjenstand for videre studier. Hjernen kan trenes!

Vi har omlag 21 000(!) gener. Det av forskningsmessig stor interesse å kartlegge hvordan gener, risiko og sykdom henger sammen, slik at vi stadig kan utvikle og skreddersy forebygging, utredning og behandling. Det har lenge vært kjent at bipolare lidelser har en genetisk, arvelig komponent. Hver for seg har genene våre liten effekt, men i sum kan de gi økt sårbarhet. Hvis man i tillegg utsettes for visse miljøendringer eller påkjenninger er risikoen potensielt større. Eksempler på slike miljøfaktorer er f.eks bruk av rus/cannabis, traumer i barndommen og infeksjoner som aktiverer kroppens immunsystem.

Genetisk predisposisjon er betegnelsen på den pakken vi er født med, vårt DNA, med alle arvelige sykdommer og lyter som potensielt kan slå ut i.l.a livet. Dette gjelder forøvrig også alle de positive egenskapene og evnene som ligger latent i oss. Det er ikke nødvendigvis slik at risikofaktorene slår ut. Men risikoen er åpenbart tilstede, og omlag 10-30% av barn av en forelder med bipolar lidelse vil arve sykdommen, ifølge Store medisinske leksikon. 

I 2019 ble det gjennomført et stort, internasjonalt forskningsprosjekt hvor de sammenlignet genvarianter mellom individer med bipolar lidelse og “friske”. Her identifiserte de 30 genvarianter som gir økt risiko for å utvikle bipolar lidelse. Genvariantene ble knyttet til både immunforsvar, stoffskifte og nervesystem, deriblant regulering av signalstoffer og kontakten mellom nervecellene. 

En enda nyere studie avdekket så mange som 64 genvarianter som kan predikere bipolare lidelser. Studien påviste bl.a en genetisk sammenheng mellom bipolar lidelse og søvnvaner, bruk av alkohol og rusmidler.  Den sier dog ikke noe sikkert om kausalforhold, og sammenhengene kan derfor potensielt gå begge veier, óg ha andre årsaker. Tidligere sykdomsdebut og symptomtrykk gir økt risiko for å gå inn i rusmisbruk, mens aktiv rusmisbruk kan på sin side åpenbart kan forverre symptomer og bipolare episoder. 

Mer forskning på rusmisbruk og bipolare lidelser er viktig for å sikre forståelse av relevante sammenhenger og mulighet for skreddersydd behandling. 

En studie fra 2021 bekreftet en sammenheng mellom bipolar lidelse og nervesignaler, hvor det viste seg at kommunikasjonen mellom hjerneceller som er avhengig av kalsium er knyttet til økt risiko for bipolar lidelse. Dette kan potensielt peke i en ny retning for behandling, eksempelvis ved å undersøke om kalsiumblokkerende medisin kan ha effekt.  

Prisvinnende forskning fra 2021 viste metoder for å måle og predikere hvilke pasienter som vil kunne ha nytte av Lithium og ikke, ved hjelp at stamcelleteknologi. Kunnskapen kan potensielt spare både individ, lege og samfunn for unødig, medikamentell utprøving og belastning (og ikke minst kostnad). At metoder fra studien kan brukes for å predikere effekt av andre medikamenter og lidelser er også mulig.

Kropp og hode er som kjent ikke to uavhengige systemer, men produkt av de samme prosessene. Det er avdekket at personer med psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, ofte har tegn på betennelsestilstander i kroppen. Ifølge psykiater Ulrik Malt er det særlig angst som synes å ha en sammenheng med tendensen til inflammatoriske reaksjoner. Angst er som kjent, et av de vanligste symptomene òg tilleggslidelsene for bipolare, ifølge FHI. 

Dette kan indikere et immunsystem i ubalanse, eller at hjernen vår er sårbar for inflammasjoner og aktive betennelser i kroppen. Men hva som er høne og egg vites foreløpig ikke. Altså hvorvidt inflammasjoner gir psykisk sykdom, eller om psykisk sykdom gir økt mottakelighet for inflammasjon. Sannsynligvis er det sammensatt, og ikke minst preget av andre variabler i tillegg.

Ambisjonen med forskning på immunsystemet er å styrke både forebygging og behandlingsløp, hvor for eksempel betennelsesdempende medisin kan ha effekt hos bipolare pasienter. Dette forskes på akkurat nå, ved å teste ut om bruk at betennelsesdempende kan redusere forekomsten av psykosesymptomer. Så mange som 70% av personer med bipolar lidelse type 1 og 17% med bipolar lidelse type 2 opplever psykotiske symptomer i en eller flere av sine sykdomsepisoder, så det er av stor interesse å følge med på denne forskningen. 

Et annet fellestrekk ved psykiske lidelser som for eksempel bipolar lidelse og schizofreni er i følge et forskningsprosjekt affekt-labilitet. Affekt-labilitet er definert som ukontrollerte svingninger og reaksjoner som vanskeliggjør funksjon og livskvalitet. I den aktuelle prosjektet ser man på om man ved bruk av verktøyet MinDag kan lykkes med å identifisere pasientene som kan dra mest nytte av et økt fokus på følelsesregulering i sine behandlingsløp.

Det skjer mye spennende på forskningsfeltet for bipolare lidelser. I blant kan man ønske at “fast forward”-knappen fantes, for å få et glimt av kunnskapsgrunnlag og praksis i tiårene som kommer,- men vi får vel pent bare vente og følge med. Mange med bipolar lidelse er plaget av komorbiditet, altså supplerende, somatisk/psykisk sykdom og sammensatt symptombilde. Forskning og forståelse av forekomst og samvariasjon mellom ulike tilstander og sykdommer gir håp om effektiv behandling og stadig bredere forståelse av årsakssammenhenger.

Kilder brukt i denne artikkelen, finner du opplistet her.