Protestbrev til helse- og omsorgsministeren
Vi er avsender på et felles protestbrev mot kutt i tilskuddsordningene til rådgivnings- og hjelpetelefoner innen psykisk helse og rus. Protesten gjelder kutt og avslag i støtte til flere organisasjoner, inkludert Bipolarforeningen. Av våre tilbud gjelder dette Bipolarlinjen, som vi tidligere har fått offentlige midler til å drifte.
Brevet kan leses i sin helhet her:
Til
Helse- og omsorgsministeren
Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget
Protest imot kutt i tilskuddsordningen for Rådgivningstjenester for pårørende til og personer med psykisk lidelse og/eller rusavhengighet
Brevet er en reaksjon fra små og store organisasjoner som tidligere har fått tilskudd til drift av bruker og-/eller pårørendetiltak, og som nå ikke har fått tilsagn om midler til drift for 2023. Det betyr sterk reduksjon eller helt nedleggelse av tilbud. Noen organisasjoner er nye, mens andre har svært lang erfaring med etablerte og nyttige tilbud.
Hurdalsplattformen var tydelig på forutsigbarhet og langsiktige rammevilkår for frivillige og ideelle organisasjoner. Sitat: «Regjeringen vil støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift.«
Hurdalsplattformen er også tydelig på betydningen av medvirkning, involvering og samhandling mellom alle parter for å få godt fungerende og helhetlige tiltak. Vi forstår ikke hvorfor denne omleggingen ble gjort uten noen form for medvirkning, eller overgangsordning.
Vi gjør oppmerksom på at konsekvensene av dette er at etablerte og velfungerende tiltak uteblir uten at det er alternative tiltak som overtar.
Eksempler på hvordan konsekvensene rammer i 5 ledd:
- brukeren mister sitt tilbud
- pårørende mister sin støtte og veiledning
- fagpersoner mister sin tilgang på kompetanseheving
- press på kommunale tjenester
- ansatte som mister arbeidsplassen sin
Det er bygget opp spesialkompetanse i disse organisasjonene, som ikke kan erstattes av tilbud til store diagnoseovergripende organisasjoner. Det er umulig for dem å ha spesialkompetanse på alle områder. De fleste av organisasjonene er også nasjonale tilbud som i stor grad driver kompetanseoverføring til kommuner der det mangler tilsvarende tilbud. Vi frykter derfor hvordan det vil gå med innbyggere i de små kommunene i distriktene.
Hjelpetelefonene og rådgivingstjenester skulle være et supplement til det offentliges tjenester til brukere og pårørende, men er i realiteten en erstatning for mangelen på offentlig veiledning og støtte til brukere og pårørende. Dette skjer i en tid hvor etterspørselen for å få psykisk helsehjelp bare øker, og hvor kapasiteten er sprengt. De frivillige organisasjonenes kontakt med brukere og pårørende gir også en unik og uerstattelig innsikt som helsemyndighetene og tjenesteapparatet nå står ovenfor å miste.
Det er dere som er ansvarlige for tildelingen av midler til ordningen. Dere møtte oss da vi i budsjetthøringen fortalte om hvordan omleggingen ville ramme driften av tiltakene våre. Hørte dere på oss? Vi kommer gjerne i dialog for å finne løsninger, men tiden er i ferd med å renne ut for flere av oss. Permittering og avvikling er allerede både varslet og igangsatt.
Vi er talerør for tusener av brukere og pårørende som nå er fortvilet over hva som er i ferd med å skje. Lytt til oss, vi er mange brukere og pårørende!
Med vennlig hilsen:
ADHD Norge
Angstringen Norge
ATROP, Støtte & Ettervernsenter
Autismeforeningen i Norge
Bipolarforeningen Norge
LINK Bergen
LPP Landsforeningen for pårørende i psykisk helse
Mannsforum – Kamerathjelpen
NKS Veiledningssentrene
PIO, Pårørendesenteret i Oslo
ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser
Norske kvinners Sanitetsforening
Spillavhengighet Norge
Spiseforstyrrelsesforeningen
Stiftelsen Tryggere
Stiftelsen Pårørendesenteret