Ny ansatt: Prosjektkoordinator Bjørn Rosén

August 2021: Vi er heldige som har fått ansette Bjørn Rosén som prosjektkoordinator i Bipolarforeningen. Bli bedre kjent med Bjørn og jobben hans her.

Bjørn startet i 100% stilling som prosjektkoordinator for Bipolarforeningen den 19. august. Han imponerte oss på intervju, og han kunne starte opp i jobben på kort varsel. 

I stillingen vil Bjørn ha ansvaret for å koordinere det pågående prosjektet BipolarWebinar, som er en rekke webinarer med tematikk knyttet til bipolar lidelse. Her vil han lede arbeidsgruppen og sammen med dem finne dyktige og passende innledere til hvert tema, håndtere den tekniske gjennomføringen og kommunikasjonen med de påmeldte før, under og etter webinaret.

Bjørn vil også bistå med koordinering av foreningens mange arrangementer på Facebook og nettsiden vår, samt påmeldingslister tilknyttet eventene. Stillingen er delvis finansiert av Stiftelsen Dam.

Hei, Bjørn! Kan du fortelle litt om deg selv? 

Så klart! Mitt navn er Bjørn og bor med min samboer på et småbruk sør for Oslo. Opprinnelig er jeg fra Trondheim, men blir nok værende der jeg bor nå.  

Jeg har en utdanning innen idrettsvitenskap og tok nylig et årsstudium i pedagogikk.  Av jobberfaring har jeg vært innom forsvaret, helsesektoren og universitetet.

Vi er glade for at du har valgt å jobbe hos oss. Hvorfor ble det Bipolarforeningen? 

Jeg har alltid vært interessert i psykisk helse og anser dette som vel så viktig som fysisk helse. Etter å ha jobbet litt her og der har jeg konkludert med at jeg ønsker en jobb som kan være til hjelp for andre. Å motvirke stigmatisering og øke kunnskap og forståelse rundt psykiske lidelser ser jeg på som veldig viktig, noe jeg absolutt får mulig het til å gjøre i denne jobben! 

Når jeg så utlysningen til stillingen, følte jeg at dette passet meg midt i blinken. Både i forhold til arbeidsoppgavene som virket kjent, men også det å kunne jobbe for å hjelpe andre som kan ha det tøft.

Fortell litt om jobben som koordinator ved NTNU Trondheim?

Ved NTNU Trondheim jobbet jeg som koordinator i et prosjekt som heter TverrPraks. Målet for prosjektet var å forberede studenter til tverrfaglig samhandling i arbeidslivet. Studentene gjennomfører en læringsaktivitet hvor de i tverrfaglige grupper skal gjennomføre en kartlegging i møte med bruker/pasient. Studentenes tilnærming til bruker/pasient var å ta utgangspunkt i spørsmålet «Hva er viktig for DEG?». 

Arbeidet i prosjektet var veldig spennende, med mye variasjon. Her møtte jeg mange flotte brukere/pasienter, ansatte og studenter som så nødvendigheten av at de i større grad samhandler for å nå bruker/pasients beste. 

Hva bruker du fritiden din på?

Akkurat nå går det mye tid til katter. Katten vår fikk nylig 5 flotte kattunger som er veldig nysgjerrige og utforskende. For å holde de aktiviserte og veilede dem vekk fra møblement og sko har jeg begynt å lage katte-møbler/leker som de kan sette kløra i. Dette er en fin måte for en bygutt fra Trondheim å lære seg bruk av ulike verktøy vi har liggende på småbruket. 

Ellers er jeg veldig glad i fridykking, dykking uten tank, og overnatting i naturen. Det kan også nevnes at dataspill online er en fin måte å holde kontakten med vennene mine i Trondheim.

Har du en favoritt-serie, bok eller en podcast du vil dele med oss?

Det er mye å velge mellom, men for å trekke ut én serie så vil jeg nevne Silicon Valley. Denne ser jeg for andre gang nå. Dette er en humorserie om en vennegjeng som vil starte et teknologiselskap i Silicon Valley, men møter da på en rekke problematikk som gjør at ting ikke går helt som ønsket. Historien er morsom og skuespillerne gjør en fabelaktig jobb i å spille på stereotypier rundt «tech-nerds».  

Av bøker vil jeg nevne Ender’s Game (Orson Scott Card, 1985). Dette er en sci-fi roman om en gutt som er menneskehetens eneste sjanse mot en utenomjordisk fiende. Dette virker muligens banalt, det tenkte hvert fall jeg, så det tok meg lang tid før jeg leste den. Etter å ha lånt boken i 8 år kom jeg over den ved en tilfeldighet, og ville gi den en sjanse. Boken fanget meg umiddelbart og jeg ble spesielt overrasket over at dette ble skrevet på 80-tallet. At forfatteren har hatt fantasi til å skrive om teknologien som er relevant i dag er imponerende.