En æra er slutt: Tonje gir seg i Bipolarforeningen etter 9 år

Hun har vært med å bygge opp foreningen og bidratt stort til at den har vokst. Hadde det ikke vært for Tonjes uvurderlige innsats, pågangsvilje og engasjement, vet vi helt ærlig ikke om Bipolarforeningen hadde eksistert den dag i dag.

Tonje har vært innom stort sett alle verv og arbeidsoppgaver man kan ha i foreningen. Hun har vært treffleder, likeperson, kursholder, foredragsholder, styremedlem, styreleder, skrevet årsmeldinger og søknader, koordinert frivillige, driftet sosiale medier. For å nevne noe. Det siste hun har gjort for oss, er å være ansatt i en 50% stilling som kurskoordinator.

Vi vil rette en stor takk til Tonjes innsats for Bipolarforeningen. Hun vil alltid bli husket, og vi vil ta med oss hennes klokskap i det videre arbeidet med foreningen.

Les hennes melding til foreningens frivillige under.

Dette er en melding har eg grudd meg til å skrive, for da blir det så ekte, så sant 🙂 Men, eg gir meg i Bipolarforeningen nå. 

Det har vært 9 fantastiske år! Fantastiske, lærerike, utfordrende, aldeles nydelige år. 

Men det er en tid for alt, og eg kjenner at min tid i foreningen er over. 

Foreningen har vært en veldig stor del av livet mitt i 9 år. Eg meldte meg som styremedlem høsten 2013 og hadde ingen anelse eller forventning om at eg fortsatt skulle være i foreningen, ansatt som kurskoordinator 9 år senere. 😍 

For meg har det nærmest vært en livsstil, eg har pusta og ånda Bipolarforeningen.

Frivillighetsånden har alltid lagt i bunn, før eg blei ansatt var eg  treffleder, kursholder, foredragsholder, likeperson, styremedlem, eg har skrevet årsmeldinger, jobba med søknader (og masse andre gørrkjedelige kontor ting, 😋.. )

Eg satt som styremedlem fram til høsten 2016, så blei eg valgt som styreleder og fungerte også som en slags daglig leder fram til vi fikk ansatt Nina november 2017. 

Det året fikk eg betalt for en 20% stilling og eg huska eg syns det var rart, men fint, å få betalt for nåke som var så gøy. Eg ga meg som styreleder i 2019 og har ette da «kun» vore ansatt.

Da å kunna bidra til at andre kan finna håp og mestring har vore nåke av da aller finaste. Å få sjå at vi som pitteliten forening sakte men sikkert har blitt tatt på alvor av forskningsmiljøer og helsevesen, har gjort meg så stolt øve alt arbeidet som har blitt lagt ned for å få oss til å bli oppfatta som en seriøs forening.

Eg e så innmari glad i, og stolt av denna foreningen, og gler meg virkelig til å sjå alt dåke komme til å få til vidare! Men da seie seg jo litt sjøl at da har vore 9 intense år, så no ser eg fram til å pusta litt ut, vel vitande om at foreningen er i trygge hender. ❤️

Til de frivillige: Fortsett med den gode jobben dåke gjere, og husk at den innsatsen dåke legge ned virkelig betyr en forskjell i nåkens liv. 

Eg komme til å savna foreningen, men eg e trygg på at dåke vil fortsetta da goda arbeidet med å spre håp, kunnskap og mestring! Kjærlighet til alle sammen ❤️

Stor klem fra Tonje