ECT-register får nasjonal status

Styremedlem Stig Bech er brukerrepresentant i fagstyret for et ECT-register i Norge. Nå har det fått nasjonal status.
Stig Bech er styremedlem i Bipolarforeningen.

— Nasjonal status betyr at alle enhetene som tilbyr ECT vil bli inkludert i registeret og vi får muligheten til å skaffe et grunnlag for framtidig kvalitetsforbedring og forskning, forteller Ute Kessler som er leder av fagstyret for ECT-registeret og seksjonsoverlege ved Haukeland Universitetssykehus.

Oppgaven til fagstyret har vært å utarbeide og innføre et nytt register som samler all informasjon om ECT-bruken her i landet, ikke minst gjelder det informasjon om hvordan brukere opplever behandlingen.

Stig Bech forteller at noe av motivasjonen til å delta i prosjektgruppen, er fordi han er opptatt av at forskning og annen helsevirksomhet baseres på vitenskap og innsikt.

— Brukernes stemme er viktig for å skaffe slik innsikt. Våre opplevelser av behandlingsenheter, medisiner og andre verktøy må til for å gi en stadig høyere kvalitet på helsetilbudet, forteller Stig Bech.

Har manglet systematisk oversikt over ECT-behandling

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) beskrives som en effektiv behandling for flere alvorlige psykiske lidelser, blant annet alvorlig depresjon med eller uten psykosesymptomer. Metoden ble tidligere kalt elektrosjokkbehandling.

ECT har vært en del av norsk psykiatrisk behandling i mange tiår, og omfattende forskning både nasjonalt og internasjonalt har bidratt til stadig flere kvalitetsforbedrende tiltak. Det forteller Ute Kessler.

— Behandlingen har også vært omdiskutert, både fordi den har blitt oppfattes som et alvorlig inngrep overfor psykiatriske pasienter, men også fordi det har vært usikkerhet omkring de kognitive bivirkningene av behandlingen. I Norge har vi manglet en systematisk oversikt over hvordan ECT praktiseres i landet, og også hvilke erfaringer og oppfatninger pasienter som har fått ECT har. I tillegg har vi begrenset kunnskap om hvordan ECT på nødrett praktiseres. Dette registeret vil kunne gi svar på disse spørsmålene, forteller leder av registeret.

Per i dag foreligger det ikke oppdaterte og nøyaktige tall over hvor mange pasienter i Norge som mottar ECT. Ifølge de nasjonale retningslinjene for ECT, anslås bruken i Norge til om lag 2,4—4,3 behandlinger per 10 000 innbyggere per år.

Hva vil nasjonal status bety for registeret?

— Vi vil kunne skaffe til veie en oversikt over bruk av ECT, indikasjoner for behandlingen samt effekt, risiko for tilbakefall og bivirkninger. Vi vil også kunne kartlegge pasientenes egenopplevelse av behandlingstilbudet. En slik oversikt vil være til nytte for pasienter som vurderer ECT som behandling. Sykehusene som gir ECT vil også ha nytte av informasjon fra et nasjonalt register for forbedring av egen praksis, og dataene kan gi grunnlag for kvalitetsforbedringsprosjekter og forskning og dermed videreutvikling av behandlingen, forteller Ute Kessler.

Kessler legger også til at de enkelte helseforetakene vil kunne få en bedre oversikt over egen virksomhet, og et nasjonalt register gjør det vesentlig enklere å vurdere om egen praksis er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer. Vi vil kunne oppdage om det er variasjon i behandlingstilbudet i Norge.

Bipolarforeningen og Mental Helse er positiv til ECT-registeret

— Brukernes organisasjoner har fokus på forskning og kvalitet, sier Stig Bech på vegne av Bipolarforeningen Norge. Sammen med han uttaler Jill Arild i brukerorganisasjonen Mental Helse det samme.

— ECT er et verktøy som over tid har vist seg å ha svært god virkning for mange, særlig ved depresjon og i behandling av bipolar lidelse. Det kan hende er det et tilbud flere burde få. Registeret er viktig fordi det innebærer en systematisk innhenting av materiale på nasjonalt nivå. Dette forbedrer muligheten til forskning på virkningen av ECT og ikke minst – å kartlegge eventuelle bivirkninger enda bedre enn tidligere. Vi er meget positive til at et slikt register etableres, sier Bech.

Deler av denne teksten er hentet fra kvalitetsregistre.no