— Jeg har levd to separate liv
Jan Christian har en vennlig fremtoning og latteren sittende løst.
På Bryn har han jobbet siden 2023 som leder for strategi og forretningsutvikling hos bedriftshelsetjenesten Arca, hvor han jobber med tilrettelegging i arbeidslivet for personer med lengre sykemeldinger, diagnoser og perioder uten jobb.
— Jeg har jo et litt spesielt og verdifullt brukerperspektiv med inn i jobben, selv om de jeg tilrettelegger for ikke kjenner bakgrunnen min.
-
Jeg hadde en rakettkarriere ganske fort i livet, har alltid hatt en drive for å jobbe.
To tidslinjer
Veien hit har vært lang og brokete. Fra skyhøye topper til bekmørket, der lysten til å leve forsvinner helt. Jan Christian får et tankefullt drag over ansiktet når han forteller om det.
— Jeg har levd to separate liv. I de maniske periodene hadde jeg jo en enorm arbeidskapasitet og energi uten stopp.
Det er en rørende omsorg i stemmen hans mens han snakker om fortiden.
— Gjennom de tunge tidene var jeg flink til å legge fra meg depresjonene hjemme, for så å kle de på meg igjen da jeg kom hjem.
Jan Christian er 63 år, men fikk diagnosen bipolar lidelse først for kun seks år siden. Han har levd mer enn et halvt liv med alvorlige depresjoner og gått gjennom flere store livskriser.
-
Jeg klarte ikke lenger å ta vare på meg selv.
Etter et hjerneslag i 2017 som førte til en lengre periode utenfor arbeidslivet, mistet han i 2018 både far, hund og jobb på ett døgn. Faren hadde vært alvorlig syk en periode, hunden ble akutt syk, og den tidligere jobben kunne han ikke fortsette i som følge av senvirkninger fra hjerneslaget og langvarig depresjon.
— Det er et samlet resultat av alt jeg hadde løpt fra gjennom livet var at jeg ikke lenger klarte å ta vare på meg selv, økonomien, jobben eller relasjonene rundt meg.
Kampen om kravene
Det er tydelig at han har jobbet hardt med å komme seg dit han er i dag, som menneske og som en del av arbeidslivet igjen.
Etter rehabiliteringsperioden i 2019 som følge av hjerneslaget, og en lengre periode i NAV sitt system for å komme tilbake i jobb, skrev han en kronikk og artikkel om fraværet av tilpasning på arbeidsplassen. Kort tid etter ble han kontaktet av hun som skulle bli hans nye leder.
Jan Christian har en 50% stilling, men er likevel innlemmet i NAV sitt arbeidstiltak for utplassering gjennom VTA-O (Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet).
Hvor gammel var du da du startet å jobbe?
— Jeg begynte å jobbe allerede i 12-årsalderen. Da hadde vi NRK skolefjernsyn, og jeg hadde sommerjobb der, hvor jeg pakket og sendte ut programhefter til hele landet. Den første ordentlige faste jobben fikk jeg da jeg var 19 år. Da jobbet jeg som butikksjef i en dagligvarekjede.
I 1995 ble jeg vikar i OBOS gjennom et konsulentoppdrag, og etter tre år der ble jeg konserndirektør for en av divisjonene, forretningsførsel og forvaltning.
På bildet: En karismatisk Jan Christian, 12 år.
Opplever du at du kan være åpen om diagnosen din i jobben du har nå?
— Jeg deler det ikke med alle, men at leder og nærmeste kollegaer vet om diagnosen min, har utelukkende skapt en større tillit mellom oss, og mulighet for tilpasset tilrettelegging.
I likhet med Bipolarforeningens mål om å redusere stigma rundt lidelsen, spre kunnskap og med det bidra til større åpenhet, opplever Jan Christian verdien av å selv være åpen om lidelsen på arbeidsplassen.
— Det er mye stigma rundt hvor mye tilrettelegging en med restarbeidsevne – kapasiteten du har til å jobbe – egentlig trenger. Ofte er det kun små justeringer som skal til, som mulighet for hjemmekontor eller fleksible arbeidstimer.
Det er tydelig at tematikken rundt tilrettelegging for personer med ulike utfordringer eller redusert arbeidskapasitet engasjerer Jan Christian. Han kaller det «arbeidslivets paradoks» at loven om tilretteleggingsplikt ikke følges opp i praksis – når vi vet at å være i arbeid har stor innvirkning på vår mentale helse.
— De fleste av oss vil jo jobbe.
Et inkluderende arbeidsliv
— Jeg brenner for et mer inkluderende arbeidsliv for oss som har vært ute eller har en diagnose, og mer tilrettelegging for oss uten 100% funksjon. Det trengs en dugnad til for å få inn de 700.000 uføre inn i arbeidslivet.
Hvilke tiltak ser du at hjelper andre tilbake i jobb?
— Vår rolle er å «se» hele mennesket. Vi har psykologer, fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, sykepleiere og meg som leder for Ekspertbistandsgruppen. I møte med oss skal de få nok tid til å bli sett og hørt. Det viser vi gjennom gode holdninger og at vi ønsker å høre deres fortellinger.
Ved å etablere den tilliten som gjør at en tør å åpne seg og vise noen av sårbarhetene sine. Noen trenger konkrete tiltak som en bedre kontorstol, andre flere pauser eller kortere arbeidsdag.
Fellesnevneren er å få hverdagen enkelt videre i et positivt spor som gagner den enkelte, både psykisk og fysisk.
Hvis du kunne ha innført en ny lov i forbindelse med jobb og like muligheter uansett diagnose, hvordan ville den hørtes ut?
— Hvis jeg skulle ha fått på plass en ny lov innunder Arbeidsmiljøloven (AML) ville den kanskje ha vært en fremtidsrettet «Inkluderingslov». Virksomheter med mer enn 20 ansatte har plikt til å opprette en tilrettelagt tiltaksplass per 10 ansatte. Bedriften plikter å ha en tilretteleggingskoordinator og tiltaket skal komme frem i virksomhetens årsberetning i henhold til AML.