Medikamentell behandling

Medikamentell behandling av bipolare lidelser har et langsiktig perspektiv, og er som regel fasespesifikk. Når man er deprimert, hypoman, manisk eller i en blandet episode, er målet for behandlingen at man blir symptomfri.

Vedlikeholdsbehandlingen, som begynner når man er i en nøytral fase, har som mål å forebygge nye episoder og forkorte og lindre episoder som allikevel kommer. De fleste vil oppleve tilbakefall på tross av riktig medisinering. Noen personer går på de samme medisineringen uansett hvilken fase de er i.

Hvilken medisiner brukes for bipolar lidelse?

De vanligste medikamentgruppene som brukes ved bipolare lidelser er: stemningsstabiliserende medikamenter, antidepressiva og antipsykotika. Legen kan også forskrive andre medikamenter som kan hjelpe mot søvnløshet, angst og uro.

Det er vanskelig å forutse et sykdomsforløp eller hvor mottakelig man er for medikamentell behandling. Det kan ta lang tid før man finner den optimale virkningen for akkurat deg. Forskjellige doser og kombinasjoner må ofte prøves ut da dette er ulikt fra person til person. Konsentrasjonen av virkestoffet i medikamentet måles ved blodprøver.

Bivirkninger

Alle medisiner har bivirkninger. Bivirkninger kan være alt fra farlige, ubehagelige til milde og i noen grad tilsiktet. Noen piller kan ikke kombineres med andre da de kan påvirke hverandre på en ugunstig eller ukontrollerbar måte. Bivirkningene vil som regel være sterkest i starten av behandlingen og gi seg etter hvert. Virkningen av de forskjellige medikamentene innenfor hver gruppe er nesten de samme. Bivirkningene er derimot forskjellige og vil ofte være avgjørende for valg av medikament. Bivirkninger må tas opp med legen da det kan være aktuelt å justere dosen eller skifte medikament.

I Felleskatalogen finner du informasjon om alle medisiner, inkludert bivirkninger, Du kan selv melde bivirkninger av medisiner til Legemiddelverket ved hjelp av meldeskjema på Internett. Du kan også melde bivirkninger på vegne av dine nærmeste. Les mer: Legemiddelverket.

Interaksjoner

Med legemiddelinteraksjon menes det at virkningen av ett legemiddel påvirkes av et annet legemiddel. Det betyr at når en pasient bruker et medikament kan virkningen av dette forandres når pasienten begynner å bruke et annet legemiddel i tillegg, dette kalles interaksjoner. Du kan selv sjekke dine medisiner: Interaksjoner

Graviditet og medisiner

Påvirkes barnet av medsinene dine? Trygg Mammamedisin er den eneste offentlige tjenesten som tilbyr individuelle råd om medisiner til gravide og ammende. 

Stemningsstabiliserende medikamenter kan både forebygge og medføre en viss bedring av nye episoder av mani eller depresjon.  

Effekten av stemningsstabiliserende på akutte episoder er liten og kommer senere enn ved behandling med antidepressiva eller antipsykotika.

Det er to hovedtyper stemningsstabilisatorer: Grunnstoffet litium og forskjellige former for antiepileptika. Bivirkninger av antiepileptika kan være svimmelhet/ustøhet og vektøkning. Ved litiumbehandling kan man oppleve økt, lett skjelving og av og til redusert skjoldbruskkjertelfunksjon. Disse bivirkningene kan håndteres.

For forebygging av nye depressive eller maniske episoder vil det som regel ta flere måneder før stemningsstabiliserende medikamenter har effekt. Dersom du har hyppigere sykdomsepisoder, vil du raskere se at legemiddelet har forebyggende effekt ved at nye episoder blir svakere eller helt borte.

Ved akutt bruk vil effekten normalt komme i løpet av uker. Ved akutt bruk får man ofte tillegg av antidepressiva eller antipsykotika, avhengig av om det er mani eller depresjon.

Litium er et alkalimetall som gis i form av et salt. Det har både antimanisk, antidepressiv og stemningsstabiliserende effekt. I tillegg har det evnen til å forsterke den antidepressive virkning av antidepressiva og virker også antisuicidalt. Behandling med litium krever nøye oppfølging da terapeutisk område for serumkonsentrasjon er smalt og relativt velavgrenset.

De fleste som tar litium får få og harmløse bivirkninger. Alle bivirkninger går tilbake ved å redusere dosen, eller slutte med medikamentet. De mest vanlige bivirkningene, spesielt i starten, er løs avføring og lett kvalme. Andre bivirkninger er lavt stoffskifte, redusert nyrefunksjon og skjelving på hendene.

Dersom konsentrasjonen av litium blir for høy kan man få tegn på forgiftning. Dette omfatter omfattende skjelving, oppkast og diare. Hvis slike symptomer oppstår må man kontakte legen øyeblikkelig. På grunn av denne forgiftningsfaren skal man når man går på litium regelmessig sjekke stoffskiftet og konsentrasjonen av litium i blodet. I startfasen ukentlig, og når verdiene er stabile hver 3. måned.

Antidepressive legemidler hever stemningsleiet bare når dette er sykelig senket. Medisinen kan ha en psykisk stimulerende effekt og/eller en beroligende virkning. Legemiddelet brukes først og fremst for å behandle akutte depressive faser.

Eldre type medisiner kan gi plagsomme, men sjelden alvorlige bivirkninger som munntørrhet, forstoppelse, vannlatingsbesvær, kvalme, nattesvetting, hjertebank, uklart syn, tretthet og forvirring. Nyere antidepressiva kan gi samme type bivirkninger, men i langt mildere grad. Ellers kan de føre til nedsatt seksuallyst og impotens. Vektøkning er også en kjent bivirkning. En for høy dose kan redusere evnen til følelsesmessige reaksjoner, og gjøre at man føler seg «flat». Dette kan også skje hos noen personer selv om dosen ikke er for høy. Mange andre bivirkninger kan også forekomme.

ECT kan være et viktig behandlingsalternativ for personer som ikke har hatt effekt av annen behandling. Ved hjelp av elektrisitet gjennom hjernen fremprovoserer man et kunstig epileptisk anfall med generaliserte kramper.

Forskning viser at bedringer kommer fortere hos pasienter med bipolar depresjon enn hos dem med unipolar depresjon. På tross av positiv effekt av ECT, er det skildret mange tilbakefall etter behandling med ECT. Alle undergrupper av bipolare lidelser kan behandles, også rapid cycling. Både depresjon og mani kan behandles effektivt med ECT, men i Norge er indikasjonen begrenset til alvorlige depresjoner.

Vedlikeholdsbehandling med ECT av personer med bipolare lidelser som er vanskelig tilgjengelig for annen behandling har vist seg effektiv. ECT kan også brukes hos gravide hvor man ikke ønsker å gi legemidler som kan påvirke fosteret.

ECT gis under en kortvarig og full narkose på sykehus. Det gis også muskellammende midler med kort varighet. Det gis som regel en serie på 5-12 behandlinger to ganger i uka over noen uker. Den vanligste bivirkningen av ECT er hodepine og hukommelsesproblemer (korttidshukommelsen). Disse er som oftest midlertidige.

Mange frykter ECT og kjenner seg usikre på behandlingsmetoden. I følge Psykiskhelsevernsloven kan det ikke brukes ECT uten pasientens informerte og skriftlige samtykke. Pasienten må få god og fullstendig informasjon om fordeler og risikoer. Dersom pasienten ønsker det, er det anbefalt at pasientens pårørende er involvert. Usikkerhet rundt eventuelle langvarige bivirkninger gjør at god informasjon om nytten og risikoen absolutt er nødvendig og skal være en sentral del av rutinene ved ECT.