Stemningsregistrering

Når du er på konsultasjon hos behandleren din kan det være vanskelig å huske symptomene du hadde de siste ukene eller månedene, spesielt hvis du har hatt det dårlig. Hvis du registrerer hvordan du har det hver dag vil det hjelpe deg til å gi mer presis informasjon til behandleren. Ikke minst vil det gi deg en god oversikt i egen hverdag.

Skjemaene brukes ulikt, men som oftest inneholder registreringen en daglig oversikt over:

Hver måned vil du få en figur som viser hvordan stemningsleie har variert, og over tid vil du kunne avdekke mønstre eller årsakssammenhenger som man ellers ikke tenker over.

På denne måten vil registreringen kunne brukes til planlegging fremover og til å forebygge nye episoder, fordi du lærer om hva som har en innvirkning på stemningsleiet ditt, hva du bør unngå og hvilke typer situasjoner du bør forberede deg på. Det er nyttig å kunne ta med seg dette til behandler og bruke det for å skreddersy din behandling. 

Når du er blitt vant til å føre dagbok/skjema vil det ta deg under 1 minutt om dagen. Skap deg en vane med å sette kryss på samme tid hver dag. Sett av en fast tid på dagen hvor det registreres, gjerne på kvelden. Skriver du på papir, kan det kanskje være en idé å ha på et varsel på mobilen for å huske på det.

Svingninger: depressive, normale og maniske.

Idéen med å bruke stemningsregistreringsskjema handler om å få god oversikt over sine egne svingninger mellom det depressive, normale og maniske. For noen varierer svingningsmønsteret mye og ofte, for andre varierer det lite.

Nyhus forteller at du fører opp ulike hendelser (gjerne på baksiden av skjemaet) og ser om noe går igjen. Videre fører du opp medikamentendringer og får dermed oversikt over i hvilken grad de fører frem.

– En annen dimensjon er at det blir litt annerledes å betrakte seg selv. Det blir som en blodsukkerdagbok. Du får sykdommen litt «på utsiden», slik at du kan se på den og ikke bare være overveldet over å være syk, sier Kragh Nyhus.

Les hele artikkelen på  klikk.no