Johannas søster har en bipolar lidelse: – Det er fint å få være pårørende til noen
– Førti prosent av familien min har bipolar lidelse. Så for meg er det er helt normalt, sier hun.
Hun mener at alle mennesker er kompliserte uansett om de har diagnoser eller ikke.
– Det er ikke sånn at vi seksti prosentene i familien uten diagnosen er like enkle å forholde seg til alltid.
I anledning Pårørendedagen 22. september, har hun tegnet 3 tegninger som illustrerer hvordan hun opplever det å være pårørende.
– Jeg synes det er fint å få være pårørende til noen. For det betyr jo at man har folk man er glade i og som er glade i deg tilbake, forteller Johanna.
Hun kommer med et godt poeng om det å være i en rolle som pårørende.
– En dag er de mest sannsynlig dine pårørende. Det er litt rørende i grunn, sier hun.
Det vanskeligste med å være pårørende
Det er ikke alltid bare-bare å være pårørende til noen med en psykisk lidelse. Johanna forteller at hun flere ganger har vært vitne til at den hun er pårørende til ikke får den hjelpen de trenger.
– Det kjipeste med å være pårørende er når de selv kjenner krusninger i sjøen og oppsøker helsehjelp, for så å få beskjed om at de ikke er syke nok, sier hun.
Johanna utdyper at da ser man virkelig frustrasjonen hos personen som faller inn i mani eller depresjon.
Uten å få hjelp i tide, og på den måten blir sykere før de får hjelp.
Tips til pårørende
Johanna sitt beste tips til pårørende er å finne på ting med den du er pårørende for, som også er bra for deg.
– En av tingene vi gjorde sist da Åshild var deprimert var å gå morgentur hver dag. Hun ble med de fleste dagene, men hvis hun ikke klarte å bli med en morgen, gikk jeg tur uavhengig av henne og ble ikke skuffet – fordi det gagnet jo meg også, avslutter hun.
Bipolarforeningen har også samlet 5 råd til pårørende:
- Inkludér andre – La flere dele på ansvaret for å følge opp. Inkludér andre hjelpere hvis du merker tegn til begynnende episoder, og kontakt legevakten i akutte situasjoner.
- Lag avtaler – Hos personer med bipolare lidelser bør forholdsregler diskuteres i friske faser for å forebygge og legge planer om hva som skal gjøres i forkant av nye episoder. Planene kan inkludere konkrete avtaler som f.eks. når kredittkort eller bilnøkler bør overlates til pårørende eller når sykehusinnleggelse bør vurderes. Dette kan minske stresset på den enkelte og forhindre at pårørende blir utbrent.
- Gjør ting sammen med, ikke for vedkommende – Inkludèr personen du er pårørende for i praktiske gjøremål. Ring gjerne behandler/legevakt sammen med personen hvis det lar seg gjøre eller lag en felles plan for hva som skal gjøres når symptomene oppstår. Unngå forventninger om at vedkommende skal klare ”alt for mye” eller ”alt for lite”.
- Skill mellom gode og dårlige dager – Personen skal behandles normalt i friske faser, husk at personer med bipolare lidelser har gode og dårlige dager som alle andre. Det er viktig at begge parter lærer seg å skille mellom en god dag og hypomani/mani – og mellom en dårlig dag og depresjon. Ved tilbakefall kan det være du som oppdager symptomene først, og da kan det være viktig å snakke med personen om det. Bli enig med den du er pårørende for, om hvordan du skal kommunisere din bekymring.
- Vær støttende til behandlingsopplegget – Oppfordre den du er pårørende til å følge behandlingen og å møte opp til behandlingsavtaler. Hvis den du er pårørende til har plagsomme bivirkninger, bør man oppfordre til å få en time for ny vurdering. Det er viktig å unngå brudd i behandlingen. Alle endring vedrørende medikamentell behandling skal gjøres i samråd med lege.