3 millioner til forskning på stemningslidelser!

Mange mennesker lever med depresjon, bipolar lidelse og plagsom ensomhet. Til sammen rammer dette mer enn hver femte av oss, og gir økt risiko for sykdom og tidlig død. Hvilke faktorer i livsstil og hverdag som kan gjøre situasjonen bedre eller verre vet vi for lite om. Nå skal dette forskes på ved monoaminerge hjernestammekjerner.
Totalt bevilger Stiftelsen Dam 167 456 880 kroner til forskningsprosjekter i 2026. Foto: Stiftelsen Dam

— Ensomhet og stemningslidelser rammer mange, men vi vet fortsatt for lite om hva som skjer i hjernen. Dette prosjektet kan gi viktig kunnskap, og Bipolarforeningen sørger for at forskningen holder seg nær dem det gjelder, sier Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam. 

Professor og overlege Torbjørn Elvsåshagen og forsker Verònica Mâki-Marttunen samarbeider med Bipolarforeningen om prosjektet «Monoaminerge hjernestammekjerner ved stemningslidelser og ensomhet». Vi bidrar med tre brukerrepresentanter fra foreningen, og prosjektet tildeles 3.240.000 kr gjennom Bipolarforeningen som søkerorganisasjon.

En gledens dag!

— Dette er en gledens dag! Vi trenger mere forskning på bipolare lidelser og andre stemningslidelser, sier en begeistret Thea Hajum Utvik, som er generalsekretær i Bipolarforeningen Norge.

— Prosjektet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom forskere og frivillige organisasjoner kan bidra til mer kunnskap om spørsmål som er viktige for mennesker med stemningslidelser. Takk til Stiftelsen Dam som ser viktigheten av dette og tildeler midler til forskning på monoaminerge hjernestammekjerner ved stemningslidelser og ensomhet.

Forskningsprosjektet handler om tre viktige signalstoffer i hjernen: Serotonin, noradrenalin og dopamin. De er sentrale for humør, driv, våkenhet, motivasjon og hvordan vi opplever sosial kontakt. Disse stoffene produseres i små «kjerner» dypt i hjernestammen. Disse kalles også monoaminerge hjernestammekjerner. Til nå har det vært svært vanskelig å undersøke disse kjernene hos levende mennesker, også med moderne MR. Derfor vet vi lite om hvordan de henger sammen med depresjon, bipolar lidelse og ensomhet.

— Vi trenger mere forskning på bipolare lidelser og andre stemningslidelser, sier Thea Hajum Utvik, generalsekretær i Bipolarforeningen Norge.

Forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, har i samarbeid med blant annet Harvard University, utviklet en ny KI-basert metode som gjør det mulig å måle både struktur  og funksjon i disse små hjernestammekjernene ved hjelp av vanlig MR av hjernen.

I prosjektet brukes hjernebilder og spørreskjemaer fra mer enn 83 000 voksne deltakere i den britiske UK Biobank-studien. I materialet finnes informasjon om:

  • Hvem som har bipolar lidelse, unipolar depresjon og opplevelse av ensomhet
  • Livsstil og hverdagsvaner (blant annet søvn, fysisk aktivitet, kosthold, alkohol, skjermbruk)
  • Sosial fungering og helse for øvrig

Prosjektet har tre hovedmål:

Undersøke om stemningslidelser og ensomhet henger sammen med endringer i hjernestammekjernene, både på ett tidspunkt og over tid.

 

Kartlegge hvordan disse kjernene påvirker resten av hjernen: Hvordan kommunikasjonen mellom «stemningskjernene» og andre hjerneområder ser ut hos personer med stemningslidelser og ensomhet.

 

Identifisere livsstilsfaktorer som henger sammen med hjernestammekjernene, depresjon og ensomhet, med særlig vekt på faktorer som kan endres, som søvn, aktivitet, kosthold og skjermbruk.

Tidlige analyser av rundt 59 000 deltakere tyder allerede på tydelige forskjeller i disse kjernene ved stemningslidelser og ensomhet. Dette er, så langt vi vet, ikke tidligere vist i så store datasett.

På kort sikt kan prosjektet gi ny kunnskap om hvilke livsstilsmønstre som henger sammen med depresjonssymptomer og ensomhetsopplevelser. Det kan brukes til å styrke forebygging og råd både til enkeltpersoner og i helsetjenesten. På lengre sikt håper vi å:

  • finne mulige «biomarkører» som kan si noe om hvem som har nytte av ulike behandlinger
  • peke ut nye, mer målrettede behandlingsmetoder for dem som ikke får god hjelp av dagens behandling

Hva er monoaminerge hjernestammekjerner?

Monoaminerge hjernestammekjerner er grupper av nerveceller i hjernestammen som produserer og skiller ut signalstoffer. Disse spres til store deler av sentralnervesystemet og er avgjørende for regulering av søvn, våkenhet, oppmerksomhet, humør og emosjoner.

Forskningsgruppen ledes av Torbjørn Elvsåshagen, professor ved Avdeling for atferdsmedisin Universitetet i Oslo og
Overlege for Seksjon for forskning, Nevrologisk avdeling Oslo Universitetssykehus.


Medforsker Verònica Mâki-Marttunen, forsker ved Avdeling for atferdsmedisin Universitetet i Oslo og forsker ved Oslo Universitetssykehus.